Krystallklar i nøtta

Hvem: Wilhelm Molberg Nilssen (102)

Hva: Pensjonert lektor. Tidligere major og distriktssjef for Milorgs Distrikt 23 i Gudbrandsdalen og Lillehammer.

Hvorfor: I dag er det frigjøringsdagen.

Hva skal du gjøre i dag på selveste Frigjøringsdagen?

– Det er pussig å si det, men jeg må på årsmøte i borettslaget. Et merkelig tidspunkt for et slikt møte, men syns jeg må stille opp, det er så hyggelige folk. Men vanligvis pleier jeg å være veldig travel på forskjellige tilstelninger denne dagen.

Hva er ditt sterkeste minne fra 8. mai 1945?

– Jeg hadde kommet fram fra skauen 6. mai til Øyer, og var på Øverli gård sammen med staben min. Da hadde vi ligget på skauen i et helt år, og vi satt bare og ventet på ordre fra sentralledelsen i Oslo. 9. mai hadde jeg et møte med major Helle på Lillehammer om at vi skulle overta vaktholdet 10 mai. Vår oppgave ble å påse at disiplinen var i orden og at alt gikk sin ordentlige gang. Det ble en ren vaktavløsning og overvåkingsjobb, og ingen lange knivers natt, noe som var ideelt for hjemmestyrkene.

Opplever du at det er stor interesse for 2. verdenskrig blant yngre folk?

– Kanskje ikke så mye for selve krigen, men for freden. De er fredsinteresserte. Jeg tror dagens unge har mer enn nok med å forholde seg til den suppa verden befinner seg i nå for tida.

Neste uke er det 17. mai – hvordan ble 17. mai-feiringen for dere i 1945?

– Det var den mest fantastiske 17. mai jeg har opplevd. Vi heiste flagget klokka 08.00 og hadde oppstilt hele hjemmestyrken – to kompanier – på torget. Der holdt jeg en tale for flagget og brakte med en hilsen fra kronprins Olav, som var vår sjef. Etterpå gikk de som skulle holde vakt til sine poster, og vi andre feiret nasjonaldagen.

Du ble tildelt Deltakermedaljen og den britiske utmerkelsen King’s Medal For Courage in the Cause of Freedom for din innsats. Likevel sier du at du ikke er noen helt. Da tuller du, ikke sant?

– Jeg er ingen helt, bare opptatt av fakta, av de virkelige hendelsene.

Nå er hele staben din borte, du er eneste gjenlevende distriktssjefen i Milorg i Norge. Er det vemodig?

– Vemodig? Jeg vet ikke. Jeg ser ofte på gamle bilder og tenker at det er rart at alle vennene mine er døde. Det var derfor jeg ville skrive boka som jeg ga ut i 1995 – «I Milorgs tjeneste».

Hvem var din barndomshelt?

– Alle som drev med idrett, hoppa på ski. Som guttunge fløy jeg rundt støtt, satt aldri rolig. Jeg løp og sprang støtt.

Du har også jobbet som gymnastikklærer i over 40 år, og har fått gymsalen på Lillehammer gymnas oppkalt etter deg?

– Det er riktig, det! Da den ble åpnet i fjor lurte de på om ikke jeg kunne holde en gymnastikktime. Og da sa jeg at om vår herre ville det så skulle jeg stille, fordi jeg selv ville gjerne.

Man må kunne tillate seg å si du er sprek for alderen. Hva er hemmeligheten?

– Åh, syns du det? Vel, jeg kan ikke forklare det med annet enn at jeg alltid har likt å trene og holde meg i form, løpe på ski om vinteren og drive med all slags friluftsliv. Kanskje er det dette som har gjort at jeg fortsatt er klar i nøtta.

Wilhelm Molberg Nilssen vil også gjerne lese et dikt han har skrevet til ungdommen.

Til de unge av i dag

Et Norge fritt du fikk i arv,

du ungdom av i dag

Fra dem som kjempet for dets tarv,

med håpets sinnelag

Det kostet dyrt å holde stand

mot svik og barbari,

Mot overmakt og nidingsmann,

i kamp for å bli fri

Still opp for Norges flagg og folk,

så langt som landet når

Bli ungdomshær av sterke folk,

for fred og trygge kår