Hverdagsutskeielse: 8 kokosboller

Hvem: Elina Krantz (43)

Hva/hvorfor: Leder i Stand Up Norge, som har 20-årsjubileum i år. Det markeres med Latterfestivalen som starter denne uka.

Jubileum, festival, og i dag deles Latterprisen ut. Det blir en travel uke?

– Det blir busy denne uka, men det er bare gøy. Vi har 23 show, 95 komikere og en god del tusen billetter som er solgt og skal selges.

Stand Up Norge er 20 år. Hva har vært mest morsomt?

– Det har vært masse. Men det var ganske gøy å få åpne Latter for 12–13 år siden. Jeg synes det var en høydare å endelig få et eget teater.

Hvem er egentlig morsomst i Norge?

– Det kan jeg jo ikke si. Det er så enormt mange morsomme. Det er et ekstremt høyt nivå på norske komikere. Nå tenker du sikkert: «Det må hun si». Men det er virkelig slik. Jeg har reist rundt og sett mye.

Har vi noen i Norge som er like rå og grisete som Jimmy Carr?

– Nja, ikke inntil videre. Vi har grove og breiale folk som pusher grenser, vi også. Jeg tror vi kanskje kommer til å se litt av det i det nye showet til Johan Golden.

Så Johan Golden kan bli Norges Jimmy Carr?

– Ja, hvorfor ikke.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «The power of one». Jeg backpacket i Asia da jeg var 18 år, og kom til et lite motell der det lå en kjempetjukk bok. Jeg klarte ikke å reise videre fordi den var så god. Men på slutten stoppet den bare, de siste sidene var borte. Jeg ble helt gal, og kunne heller ikke finne den da jeg kom hjem til Norge. Til slutt fant jeg den på nett, og bestilte ti eksemplarer fra Australia som jeg ga til leseglade venner.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å være med barna mine. Altså de ekte barna mine, ikke komikerbarna.

Hvem var din barndomshelt?

– Kanskje min bestefar? Han var klok, ryddig, rettferdig og flink. Og gikk i dress og var en flott fyr.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg ikke er er nysgjerrig nok på nye ting er litt skuffende. Når jeg hører folk som begynner på italienskkurs, eller excel-kurs for den saks skyld, tenker jeg at jeg er glad for å slippe. Men egentlig ønsker jeg å være nysgjerrig på nye ting. Jeg har nok å gjøre, og bruker opp det meste av tiden på jobb. Da er det ikke mer igjen.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da drar jeg til London, eller en aller annen by. Spiser god mat og drikker god vin på en fin restaurant. Det er fest i hodet mitt når det skjer. Men dette er veldig spesielt, da. Hverdagsutskeielsen er en åttepakning med kokosboller.

Åtte kokosboller? Min grense går ved to.

– Det er for lite. Jeg klarer hvert fall seks.

Jeg skulle ønske jeg hadde den kapasiteten.

– Jeg skulle ønske jeg ikke hadde den.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Alt som har med urettferdighet mot barn å gjøre. Jeg klarer ikke å se på når barn ikke har det bra, på den ene eller andre måten.

Er det noe du angrer på?

– Egentlig ikke.