Annonse

Hadde Maier over senga

Ruter-direktør Bernt Reitan Jenssen er prisnominert.

Annonse
Navn i nyhetene

 

Hvem: Bernt Reitan Jenssen (56)

Hva: Direktør i Ruter.

Hvorfor: Er finalist til årets «kollektivpris», som deles ut av Kollektivtrafikkforeningen.

Gratulerer med å være i finalen. «Hvordan føles det»?, for å bruke et slitt uttrykk.

– Det riktig svaret må være; stolt og ydmyk. For å være ærlig, så synes jeg dette er veldig hyggelig. Faktisk så visste jeg ikke om dette før du fortalte meg det nå. Og det er veldig mange andre gode kandidater i finaleheatet. Det som gjør denne kollektivindustrien unik, er at vi deler vår kunnskap med hverandre. Vi er sammen om å dele og utvikle.

Juryen fremhever at ditt engasjement, arbeid og vilje til å dele er noe hele sektoren har stor glede av. Har du noe mer å tilføye?

– Jeg har veldig tro på det jeg gjør, og jeg er opptatt av å være framoverlent. I den store sammenhengen er kollektivindustrien blant dem som vil endre seg mest. Måten å forflytte seg på vil endre seg. Er vi flinke til å dele, kan vi gjøre dette til en ny norsk industrimulighet.

Hvordan er dine egne kollektivvaner?

– Så ofte jeg kan. Det er lenge siden jeg har sluppet ut avgasser fra fossile kjøretøy. Jeg har elbil, og jeg bruker mye elsykkel fram og tilbake til møter i byen. Fordelen er at du ikke er svett når du kommer fram, og i enkelte tilfeller er den raskere enn T-banen.

Hvordan ser du for deg kollektivtransporten i Osloområdet om ti år?

– Den som hadde sett det i krystallkulen ville blitt fryktelig rik. Det vil skje mer de neste tre-fire årene enn det har gjort de siste 50. Selv om vi får selvgående kjøretøy, så vil det være begrenset plass på bakken. Skal vi ha en trivelig by å bo i, må vi finne den rette balansen, og vi kan ikke bruke all overflate til busser og andre kjøretøy.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Det er som å spørre om hvilken sittestilling som er den beste. Og det er alltid den neste. Det er så mange, fra Antony Beevors «Stalingrad», til «Elgen Trampe» som jeg ble lest for da jeg var fire år.

Hva gjør deg lykkelig?

– Opplevelsen av å ha betydd en forskjell i folks liv. Det er det viktigste du kan bidra med.

Hvem var din barndomshelt?

– Skøyteløperne Per Ivar Moe og Fred Anton Maier. Det første bildet jeg hadde over sengen var av Maier. De førte til at jeg kjøpte lengdeløpsskøyter.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Noe som jeg må snu til min beste og verste egenskap. Jeg er litt makelig. Jeg finner hele tida måter å gjøre ting på som er mindre slitsomt, mer effektivt, smartere og mindre krevende.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Spiser potetgull.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Går nesten aldri i tog. Det er ikke min foretrukne måte å få fram mine meninger på. Generelt sett synes jeg vi i Norge framstår som altfor misfornøyd med ting. Vi må heller få fram de positive sidene ved endringer.

Er det noe du angrer på?

– Jeg angrer nok, men bruker ikke mye tid på det. Jeg er opptatt av å lære, ikke angre.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Det er så mange spennende mennesker rundt meg, så den heisen ville blitt veldig full. Stopper heisen ville jeg fått muligheten til en pause, og et menneske jeg kan bli bedre kjent med. Jeg kan få mye ut av korte samtaler med folk jeg ikke kjenner.

Annonse