Annonse

Glem ikke sangen!

Musikkprofessor Jon-Roar Bjørkvold mener det er en katastrofe at bare rundt 60 prosent av barneskoleelevene kan det første verset av Ja, vi elsker.

Annonse
Navn i nyhetene

 

Hvem: Jon-Roar Bjørkvold

Hva: Professor i musikkvitenskap.

Hvorfor: Forfatter av Barnas egen sangbok. Dr.philos. med avhandlingen «Den spontane barnesangen – vårt musikalske morsmål», utgitt i 1985.

Bare rundt 60 prosent av barneskoleelevene kan det første verset av Ja, vi elsker, ifølge en undersøkelse. Hva synes du om det?

– Det er egentlig en katastrofe. Vi har en skole som tror sang bare er koselig. Sang er identitet, en del av det å være menneske. Det forsømmes. Hva gjorde Norge etter 22. juli? Vi sang oss hele igjen. Vi var lamslåtte, redde, og sangen var vårt redningstau. Også etter angrepene i Brussel og Paris fikk Europahymnen og Marseillaisen en helt annen betydning. Det sitter en grunntone i oss alle, som sikrer oss og forankrer oss som folk. Dette handler ikke om å være nasjonalistisk, men om hva sang betyr på tvers av kulturer. Alle er blitt brakt til verden via sang, det gjør at vi kommer nære nok og tør å leve.

Hva bør vi gjøre?

– Du har lærere som sier de aldri bruker sang. Hvem blir da Vinje, Wergeland, Sivle og Munthe, de store poetene som bærer vår identitet? Tenk også på hva Lillebjørn har betydd, Barn av regnbuen som ble en ny nasjonalsang etter Utøya. Prøysen, Egner, Knutsen og Ludvigsen. Det ligger i sjela til folk. Det er en skatt som det bare er å røre ved, så blomstrer det. Etter 22. juli må vi fatte ikke bare hva første verset av «Ja, vi elsker» er, men hele denne sangtradisjonen. Sangen må inn igjen, og lærere må pålegges å bruke sang faglig.

Hvem har ansvaret?

– Foreldre kommuniserer med barn gjennom sang fordi de ikke kan snakke vårt språk, men et musisk språk, rytmer og klang og kontakt. Dette får de med seg inn i skolen, men jo lenger du kommer inn i skolen, jo tausere blir den. De tror du kan lære uten energien som sangen gir. Har du vært på fotballkamp med Vålerenga og hørt sangen til Klanen? Hallo! Det er 12. mann på banen, som fyller laget med energien de trenger for å hale seieren i land.

Hva med dem som blir flaue når de synger?

– Jeg skjønner det. Sang er sjelens speil, mer enn øya. For all del ikke tving folk til å synge solo. La det være et fellesskap, hvor vi deler energien og gleden i å synge. For ungene kommer det naturlig, når de er glade, rasende og lei seg, i lek og i fellesskap. De synger ikke for å treffe tonen, men for å treffe livet. Det gjør ikke noe om du ikke synger rent, så lenge du synger sant!

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Ole Brumm, lest av Thorbjørn Egner. Underfundigheten i boka har fulgt meg hele livet. Stemmen til Egner, hvor han knytter sangene til fortellingen, er like viktig som Ja, vi elsker.

Hva gjør deg lykkelig?

– Det jeg gjorde i går: Å sitte ved pianoet og kompe Norge i rødt, hvitt og blått, to dager før 17. mai, med et barnebarn på tolv som spiller kornett. Det er lykke. Da får jeg tårer i øynene. Vi blir andre personer når vi spiller sammen. To pluss to blir ikke fire, det blir noe mye mer.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da leker jeg med gutta. Vi spiller badminton i en gymsal. All gørra, ertinga, mobbinga – vi lar det runge ut med folk vi er glad i. Etterpå runder vi av på Schrøder, før vi går i dusjen og tullprater. Disse onsdagene er hellige.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Kampen mot atomvåpen og militarisme har alltid stått veldig høyt for meg. Også nå, når man igjen oppskalerer og begynner å røre atomvåpen.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Arve Tellefsen. Vi deler både musikk, fotball og livet, Arve og jeg.

Annonse