Annonse

Glad i franske duer

Som 16-åring fikk Lise Finckenhagen jobb hos Eyvind Hellstrøm. Nå har hun skrevet bok om gatemat.

Annonse
Navn i nyhetene

 

Hvem: Lise Finckenhagen (41)

Hva: Kokk

Hvorfor: Aktuell med kokeboka «Lises gatekjøkken» om fristende gatemat fra hele verden og som ekspert i matprogrammet «Mitt kjøkken ruler» på TV Norge.

Spennende tema i den nye boka di, men hvordan er såkalt street food annerledes fra vanlig gatekjøkkenmat?

– Det handler om noe av det samme, men tradisjonelt har gatekjøkkenmat fått ry for å være dårlig mat. Street food handler om kvalitetsmat. Mat i farta, med gode smaker.

Food trucks er liksom litt hippere enn den gode gamle pølseboden?

– De trenger ikke se så veldig annerledes ut enn de tradisjonelle pølsebodene, men forskjellen er at food trucks kan varte opp med mer enn grill og wiener med relish, lompe og brød. Utvalget og kvaliteten er bedre.

Du har jobbet på fasjonable gourmetrestauranter som Bagatelle og Oro. Vær helt ærlig – er det mye jåleri i kokkebransjen?

– Det varierer. Mest handler det om god smak og kjærlighet til råvarene. På Bagatelle der jeg jobbet var vi ikke med på den hypen om at det skulle være lite mat på tallerkenen og pent dandert med for eksempel noe rødt, dersom det ikke var en tanke bak. I matkonkurranser er det smaken som teller mest.

Ja, du fikk jo jobb som dessertkokk hos Eyvind Hellstrøm på Bagatelle som 16-åring – er du helt fryktløs?

– Jeg visste ikke hvem han var. Hadde vel ikke så veldig peiling på Michelin-stjerner og slikt. Jeg var ung og naiv og brant for å lage mat, det var det eneste som sto i hodet på meg.

Syntes du ikke han var litt skummel engang?

– Litt skummel. Nå er han blitt så mye rundere i kantene, nesten folkelig. Han var ikke det den gangen. Men han var en fantastisk læremester og ble en slags farsfigur for meg. Han tok meg med rundt i Europa, og introduserte meg til fantastiske restauranter. Men, så var jeg også en lærevillig person.

Du sa mye «ja vel sjef»?

– Jeg sa det. «Ja sjef». Når du er fersk må du være litt ydmyk og akseptere at du er nederst på stigen og må gå gradene for å lære av dem som kan mer enn deg.

Nå er det du som har folk som sier «ja sjef» til deg?

– Det er jo litt gøy, men det er ikke sånn at jeg nyter det for å være slem.

Vi har sett mange kokkeprogrammer på TV, med folk som Gordon Ramsey som virker helt gæren. Det ser stritt ut å stå over grytene på en restaurant?

– Det er høyt tempo og stort trøkk på store restauranter og da kan det virke litt brutalt. Alle stasjoner på kjøkkenet må funke, og da kan man ikke ha følsomme medarbeidersamtaler over en ødelagt fisk, for det har man ikke tid til. Men det er også en fantastisk arbeidsplass. Jeg har aldri opplevd kropps- eller utseendepress for eksempel.

Har du tips til god overtidsmat så man ikke ender på macer’n eller med Fjordland hver gang?

– Ha en god thaidressing i skapet. Kutt opp litt kinakål og vårløk som du har med i en boks, hell over syltet ingefær, noen kikerter og kanskje litt kylling og sprøstekt hvitløk som du får kjøpt på glass. Dryss over peanøtter for litt crunch. Det slår det meste.

Favorittrett?

– Kommer an på humør, tid og sted. Og folk. Streetfood i Thailand. Eller duer. Ikke sånne fra Jernbanetorget, da, men franske skogsduer.

Hva kunne du aldri spist?

– Flaut å si, men jeg greier ikke makrell i tomat. Og spagetti à la Capri på boks. Sønnen min elsker det siste, og får det til trøst når han har vært hos tannlegen og strammet reguleringen.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jeg elsker konspirasjonsteorier, kornsirkler og sånne rare fenomener som jeg er litt usikker på. Kunne diskutert i alle evighet med forfatter Erich von Däniken. Men jeg bør si Elvis. Han er min aller største helt. Har til og med en tatovering av han på kroppen. Intimtatovering.

Hm, javel...hvor da?

– La meg si det sånn: du kan ikke se den når jeg har klær på.

Annonse