Annonse
Carina Elisabeth Carlsen.

Fra griser til glamour

– Jeg begynte med burlesque i 2013, etter mange år med spiseforstyrrelse, forteller Carina Elisabeth Carlsen, alias Fifi von Tassel.

Annonse
Navn i nyhetene

Hvem: Carina Elisabeth Carlsen (31) alias Fifi von Tassel

Hva: Medprodusent for Oslo Burlesque Festival som starter i dag.
 

I dag braker det løs, har du nerver?

– Å, herremin – ja! Det er mye som kan gå galt, men det gjelder å ha troen. Heldigvis har jeg en fantastisk medprodusent i Miss Flora F. Ellatio, eller Olav Andre Gravseth, som han heter, som tar meg litt i nakkeskinnet når jeg krisemaksimerer for mye. Men vi har så mange gode artister på denne festivalen, at det å ikke lage tidenes happening ikke er noe alternativ.

På scenen heter du Fifi, men egentlig heter du Carina Elisabeth Carlsen og er fra landet?

– Ja, opprinnelig fra Nord-Odal. Jeg er tidligere griserøkter, og vernepleier, så det er ikke noe som tilsa at jeg skulle hive meg på den glamorøse bølgen.

Du er altså vant til syke folk og griser. Hva fikk deg til å starte med burlesque?

– Jeg begynte med burlesque i 2013, etter mange år med spiseforstyrrelse. Jeg ønsket bare å dø, og hatet min egen kropp og hvem jeg var. Jeg klarte heldigvis å innse at jeg trengte en forandring, og ønsket å utfordre meg selv skikkelig. Så da begynte jeg med stand up og burlesque. Jeg fant ut at jeg ikke var så morsom som jeg trodde, men derimot hadde noe å si på burlesquescenen. Med burlesquen lærte jeg selvaksept og at min kropp også var verdt noe, og for å gjøre en lang historie kort – burlesque reddet livet mitt.

Er det ikke fryktelig skummelt å kle av seg og danse nesten naken foran folk helt edru?

– Man skulle kanskje tro det, men jeg føler det utrolig befriende. Jeg får fortelle en historie, og jeg har som regel et lydhørt publikum. De gangene der er skummelt, er når jeg debuterer en ny act, og gjerne da en act som jeg kjenner betyr noe for meg.

Har det hendt at du ikke har fått ned glidelåsen eller at noe annet har gått galt?

– Det skjer noe galt nesten hver gang, men det er det som skiller de erfarne fra dem som ikke er så erfarne. Da må man bare «go with the flow», rive av seg kjolen, bh’en eller hva det nå måtte være, og la det stå til. Det hender jo også at puppeduskene flyr av gårde, og da får man bare satse på at de ikke treffer noen i øyet.

Men hvordan får man sånne puppedusker til å sitte godt? Og enda viktigere – hvordan får man dem til å snurre?

Det fines mange løsninger, men jeg er av dem som har tyngdekraften litt imot meg og begynner å få hengepupper, og den beste måten å få duskene til å svinge er å bruke tunge dusker – så da bruker jeg kontaktlim.

For å få de til å snurre, kreves det teknikk, men du kan bøye litt på knærne og «hoppe» litt, så snurrer det! Puppedusker får du kjøpt på festivalen, forresten.

Du er også pinupmodell som deltar i konkurranser, har folk fordommer?

– Ja, jeg har vært utrolig heldig som får være med på så mye gøy! Jeg ble Miss Pinup Scandinavia i 2016, og da var det en del som mente at jeg hadde et vulgært utseende fordi jeg er tjukk. Sånne ting møter jeg stadig vekk, og har fått både draps- og voldtektstrusler fra folk som lar seg provosere av hva jeg gjør, kombinert med hvordan jeg ser ut. Men det er mest positivt, altså.

I Oslo skal det også være innslag av boylesque – gutteburlesque – har ikke egentlig gutta mer enn nok med dragshow og striptease?

– Nei, burlesque er for alle, uansett kjønn, legning, uttrykksform, osv. Vi ønsker å være en inkluderende festival, så her er det drag kings, drag queens, boylesque, burlesque og sverdslukere i skjønn forening! Vi prøver faktisk å få flere menn på scenen her i Norge,

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg skeier ut såpass mye på scenen, at når jeg skal skeie ut skikkelig, altså kose meg, så tar jeg på meg pysjbuksa og tar med meg pepsi maks, en sjokoladeplate og leser en god bok, eller binger repriser av realityserien «RuPaul’s Drag Race», som er en amerikansk realityserie med drag queens.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jeg er født feminist, så da ville jeg stått fast sammen med den britiske feministen Caitlin Moran. Hun er utrolig inspirerende, og snakker om feminisme på en humoristisk og lettfattelig måte, men når det skal sies – jeg ville nok helst ha vært alene, med musikk på øret!

Annonse