Navn i nyhetene

Forsker på «Skam»

– Det er for få muslimske karakterer på norsk TV, mener Gry Cecilie Rustad.

Hvem: Gry Cecilie Rustad (33)

Hva: Postdoktor ved Institutt for medievitenskap i ved Universitetet i Oslo.

Hvorfor: Jobber med et forskningsprosjekt om TV-serien «Skam».

Mange følger med på nett-TV-serien «Skam» på NRK for tida. Der følger vi en gjeng videregående-jenter på Hartvig Nissen i Oslo. Serien handler om forelskelse, manipulasjon og festing. En av de sentrale figurene er Sana, som er muslim og går med hijab. Til Vårt Land sier du at en slik rollefigur aldri har vært sett på norsk TV før?

– Det er for få muslimske karakterer på norsk TV. Ikke siden NRK-serien «Taxi» har det vært noen sentrale muslimske figurer. Og i den var det bare én kvinneskikkelse av betydning, søsteren til hovedpersonen. Det spesielle med Sana er at hun er så trygg på seg selv og at vi ser henne gjennom øynene til de andre hovedrolleinnehaverne.

Du forsker på serien?

– Ja. Hovedprosjektet mitt er hvordan ny teknologi endrer hvordan TV blir fortalt. Hvordan man bruker sosiale medier for å fortelle historien. For eksempel kan man følge at karakterene chatter med hverandre og instagramoppdateringer brukes til å utdype karakterene. De opptrer på sosiale medier i realtid – som om de var virkelige personer. Hvis noe skjer på skolen den dagen, får man vite det når det skjer.

Den verden vi får på TV, er som oftest beskrevet gjennom hvite, unge menn?

– Ja. Det er ikke noen hemmelighet. Jeg håper og tror folk har lyst å se andre typer bli skildret. Selv om de er unge eller hvite. Jeg var veldig glad i «Sopranos» da jeg var i slutten av tenårene. En middelaldrende mafiaboss. Selvsagt klarer folk å leve seg inn i andre menneskers liv hvis det er skildret på en god og troverdig måte.

Redaksjonssjef Håkon Moslet i NRK P3 sa til Vårt Land at da de gjorde research til serien, fikk de vite av en muslimsk jente i Drammen at hun var lei av å bli framstilt som et offer. I nest siste episode spør Noora om ikke Sana, har lyst til å «drikke seg dritings og hooke med folk» (kline, jou.anm..). «Ja, men troen er sterkere enn lysten», svarer Sana. Hvordan kan Sana påvirke norsk ungdom?

– De har veldig godt av at unge, muslimske jenter blir framstilt som individer.

Tror du norske jenter blir inspirert av Sana og i større grad tør å stå opp mot drikkepress og sexpress?

– Noen kan nok det. Serien gir unge jenter gode rollemodeller. Jeg er ikke så glad i drikkingen. Men det er fint å se jenter som både velger å ikke drikke og som også drikker uten at de dømmes for det. Serien er oppdragende uten å være å være moraliserende.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «Den fremmede» av Albert Camus.

Hvem var din barndomshelt?

– Da jeg var veldig liten, var jeg veldig glad i Super Ted og Optimus i PrimeTransformers og Himan.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg bruker masse penger på klær og sko. Særlig dyre sko.

Hvem ville du helst stått fast

i heisen med?

– Louis C.K. Det er en TV-serieskaper. Han er fryktelig morsom. Da tror jeg tida hadde gått fort.

Mer fra Dagsavisen