Annonse
Tom Egeland.

Er litt sosialt klønete

Tom Egeland fortsetter kampen mot e-bokmomsen.

Annonse
Navn i nyhetene

 

Hvem: Tom Egeland (58)

Hva: Forfatter

Hvorfor: Vil fjerne e-bokmomsen

Som forfatter står du nå i bresjen for å få fjernet momsen på e-bøker på statsbudsjettet. Hvorfor er dette så viktig?

– Det er viktig fordi norsk språk er et bitte lite språkområde, i konkurranse med engelsk og de andre verdensspråkene. Med e-bøkene fikk nordmenn plutselig tilgang til noen av verdens største bokhandlere, som Amazon, som er litteraturens svar på Coca-Cola. Amazon har muskler til å dumpe bokprisene, og for å møte den konkurransen må norske e-bøker kunne konkurrere på pris. Det kan de ikke når myndighetene legger på 25 prosent moms. Papirbøker har i 50 år vært unntatt fra moms, og det er et språk og litteraturpolitisk virkemiddel. Det er ingen grunn til at ikke e-bøker skal være omfattet av momsfritaket, slik papirbøker er. Også de politiske partiene er for å fjerne momsen, så da tar jeg det for gitt at momsen på e-bøker er fjernet når statsbudsjettet legges fram i dag.

Du sier at det er en kulturpolitisk skandale om de ikke gjør det. Hva mener du med det?

– Fordi alle er enige om at momsen må bort, vil det være en kulturpolitisk skandale om ikke politikerne gidder å gjøre noe med det. Regjeringen er opptatt av å styrke norsk språk og litteratur og også norsk kultur og identitet, og de ivrer for å digitalisere Norge, og oppfordrer bokbransjen til å intensivere salget av e-bøker. Derfor vil det være absurd å beholde momsen.

For deg som forfatter. Hvor mye vil et slik fritak bety?

– Det har jeg ikke regnet på. Dette handler ikke først og fremst om forfatternes økonomi, men om kulturpolitikk. Salget av e-bøker i Norge er ganske lavt. En av grunnene til det er at folk finner mye billigere bøker på Amazon. Folk kjøper for eksempel Jo Nesbø på engelsk fremfor norsk.

Du kom nylig ut med ny bok «Lasaruseffekten», hvor du går løs på et av de største mysteriene, «døden», og hva som skjer etterpå. Er det noe klart svar på det spørsmålet?

– Nei, jeg lever heldigvis ennå. Men døden er den ultimate endeholdeplassen for oss alle. Det er et fellesstrekk for alle mennesker, gjennom alle tider å ha lekt med tanken på hva som skjer med oss etter døden. Døden er overlatt til fantasien og spekulasjonene. Jeg vet like lite som alle andre, men et av privilegiene ved å være romanforfatter er at jeg kan dikte opp de svarene jeg vil ha.

Kommer det flere bøker i serien om arkeologen Bjørn Beltø?

– Det håper jeg da. Men om framtida er det vanskelig å spå.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– En av de første som jeg husker gjorde et uslettelig inntrykk var «Frendeløs» av Hector Malot. Den handlet om en foreldreløs gutt med en grusom skjebne. Jeg identifiserte meg så veldig med gutten, at jeg sporenstreks begynte å skrive en bok om en gutt med samme skjebne. Det ble med et par A4-sider.

Hva gjør deg lykkelig?

– Livets små øyeblikk. Livet er en lenke av øyeblikk, og det gjelder å sette pris på hvert eneste ett av dem.

Hvem var din barndomshelt?

– Hardyguttene Frank og Joe. Jeg hadde flere meter med Hardy-bøker hjemme.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg kan lett bli pedantisk. Som språkrøkter på avisdesken i gamle dager ble jeg hysterisk opptatt av rettskriving, og korrekt språkbruk. Da kan små ubetydelige feil irritere meg mer enn godt er.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Det gjør jeg altfor sjelden. Jeg er en gubbe på 58, så utskeielsene gjorde jeg meg ferdig med i ungdommen.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Den siste demonstrasjonen jeg deltok i, og holdt en appell under, var for å bedre ytringsfriheten i Saudi-Arabia.

Er det noe du angrer på?

– I likhet med de fleste mennesker er jeg ikke feilfri. Men det er heller ikke slik at jeg går og bærer på tunge byrder i samvittigheten.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– En som er noe mindre sosialt klønete enn meg.

Annonse