Navn i nyhetene

Drapstruet av pedofile

– Jeg synes ikke synd på meg selv. Det er en del av jobben å velge side for å beskytte barn, sier Kaare Torgny Pettersen, som skal fordype seg i vold og overgrep mot barn

Hvem: Kaare Torgny Pettersen (62)

Hva/hvorfor: Landets første og eneste professor innen profesjonskunnskap om vold og overgrep. Han har nettopp begynt i stillingen sin på Høgskolen i Sørøst-Norge, campus Drammen.

Hva var det som fikk deg til å velge denne retningen?

– Jeg har jobbet med vold og overgrep siden 1980, og har vært opptatt av denne tematikken i alle disse årene, så da jeg så at denne stillingen ble lyst ut i fjor, så jeg mitt navn i utlysningsteksten. Jeg har blant annet jobbet 15 år i barnevernet og har tatt doktorgrad om vold og overgrep mot barn. Nå fikk jeg endelig en sjanse til å kunne fordype meg i dette på heltid. Jeg har stusset over at dem som er sammen med barna våre mest er dem som får minst undervisning om vold og overgrep på skolen.

Hvilke tegn er det lærere (og andre) skal se etter for å kunne avdekke overgrep?

– Som regel vil barn reagere med tilbaketrekning. De forsøker å gjemme seg på grunn av skammen de opplever. Man vil kunne at de får et innadvendt blikk. At de blir litt borte. Når man har sett dem noen ganger, ser det ut som noe er dødt. Sjeledød er det noen som har kalt det. En annen reaksjon er at de blir hyperaktive, overaktive eller at de blir sinte og eksploderer uten noen åpenbar grunn. Det kalles dissosiasjon. Barna klarer ikke å forstå hva som skjer, og årsaken til at de reagerer som de gjør, men følelsene må de likevel leve med.

Du har fått drapstrusler for arbeidet du har gjort. Hvem var det som drapstruet deg og hvorfor?

– Det skjedde blant annet da jeg jobbet for Justisdepartementet for å kartlegge barnepornografi. Den kartleggingen var ikke risikofri. I to tilfeller var det personer som hadde psykologiske problemer i forhold til overgrepene de hadde begått mot barn, og som kom ut av psykiatrisk behandling med planer om å drepe meg. Da måtte jeg ha politibeskyttelse. Og så var det en som kom ut etter fengselsopphold, og da brøt fengselspresten taushetsplikten og fortalte at mannen hadde planer om å drepe meg. Jeg synes ikke synd på meg selv. Det er en del av jobben å velge side for å beskytte barn.

Trenger du politibeskyttelse nå?

– Nei, jeg føler meg ikke truet nå. Jeg vet hva jeg tror på. Men det har vært perioder hvor jeg har sovet med balltre ved siden av senga. Da ønsket jeg å beskytte min egen familie.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Det er en bok jeg har lest mange ganger av barnepsykolog Bruce Perry: «The Boy Who Was Raised as a Dog». Det er en barnepsykologisk beretning om traumatiserte barn i behandling, og om hvordan han har gått inn i de enkelte barneskjebner og hjulpet dem. Om hvordan selv de mest traumatiserte barn kan hjelpes.

Hva gjør deg lykkelig?

– Det er familien min. Omsorgen fra familien. Lykke for meg er omsorg og å føle seg trygg. Det er jeg hjemme med kone som jeg har vært gift med i 35 år, og mine barn og barnebarn. Mine lykkeligste stunder har jeg sammen med mine barnebarn.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Søren Kierkegaard. Jeg gikk pilgrimsferden i Spania for noen år siden, og da hadde jeg samtaler med Søren Kierkegaard. Jeg holder på å skrive en roman om dette nå. Jeg måtte gå en måned i Spania for å bli kvitt den irrasjonelle skammen jeg hadde pådratt meg selv i arbeidet mitt. Jeg har lest alle de samlede verker av Søren Kierkegaard.

Mer fra Dagsavisen