Arven etter Frøland

Hvem: Herborg Kråkevik (43)

Hva: Skuespiller og sanger.

Hvorfor: Reiser rundt i landet med forestillingen «For å frelsa levande og døde».

Hva får publikum oppleve i din forestilling «For å frelsa levande og døde»?

– Dette er smakebiter fra ei forestilling som opprinnelig var laget til Chat Noir, men nå reiser vi rundt til andre steder også. Vi tilpasser litt etter stedene vi kommer, og gir plass til nye ting. Så jeg leser om stedene for å være litt oppdatert, lokalaviser er sånn sett gode å lese.

Forestillingen kom i stand på en litt spesiell måte, fortell!

– Da jeg for mange år siden mottok prisen Sølvhatten lovet jeg å lage en forestilling på Chat Noir. Jeg ble godt kjent med Dag de siste årene hans, og jeg har fått lov av familien å se i sakene hans og det han skrev. Han var både poetisk og humoristisk, og utrolig kunnskapsrik! Noen rekvisitter fra hans tid er med; sølvhatten, en av pelsene og en stokk han fikk fra sitt store idol Carl Gerard. Det er inspirerende å se hvor frekk han var, mange frekkaser blekner ved siden av Dag Frøland.

Tenker du på hva han ville sagt om han hadde sett deg gjøre forestillingen?

– Ja, jeg er livredd for hans dom, men han ville jo dem han likte godt, så jeg gjør så godt jeg kan. Det er jo ikke min jobb å si hva han ville mene, men familien var begeistret. Jeg har med pianist Tove Kragset i showet, og en gang Frøland hørte henne på en konsert, utbrøt han midt under forestilling, og ropte ut til Tove: «Du er fantastisk!» (Kråkevik imiterer Frøland på en prikk).

Du har fått strålende kritikker, som du ofte får, hva betyr det for deg?

– Det betyr dessverre ganske mye. Men jeg leser ikke kritikkene før jeg er ferdig, jeg registrerer om det er bra eller dårlig, og blir kjempeglad hvis det er bra. Men jeg må ikke lese detaljert, fordi jeg må ikke være inne publikums hode når jeg står der oppe på scenen, jeg må være i mitt eget. Det er forskjell. Men når jeg skriver tekster, er jeg i publikums hode.

Det beste med å være på turné?

– Å treffe publikum på forskjellige steder. Jeg er jo litt mer enn gjennomsnittet opptatt av dialekter, og det finnes jo en del originaler i Drammen som du må lete lenger etter i Oslo. Vindtorn for eksempel, var et menneske som var et produkt av at han bodde på et sted hvor det er lov å være annerledes. Folk blir likere og likere, og det er litt trist. Jeg har reist rundt i 25 år, og det var flere rare folk før. Kenneth Sivertsen, som jeg jo samarbeidet med, tok bilder av rare folk og snakket med dem. Det er ofte sånn vi skuespillere finner typer. Jeg bor i Danmark, og der er det heldigvis litt å glane på. Men i Viborg der jeg bor, er de litt snusfornuftige, så de ser nok på meg som den største originalen. Og jeg finner heldigvis frender hjemme i Jondal som er like rare som meg selv.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Hvis jeg bare fikk ta én så blir det ei av Karen Blixen.

Hva gjør deg lykkelig?

– Når jeg blir lei meg og motløs, som jeg ofte blir, så hjelper det å lese noe bra, eller gå, springe, bevege meg.

Hvem er din barndomshelt?

– Jeg så opp til foreldrene og broren min, og hadde mange jeg likte i litteraturen, som Ronja Røverdatter, Anne fra Bjørkeli og Tjorven. Men merkelig nok ikke Pippi, henne oppdaget jeg ikke før jeg ble stor.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Mange ting. At jeg har en hang til å se det negative, alt jeg ikke er flink til for eksempel.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg kan skryte av at jeg er utrolig flink til å skeie ut! Jeg har ofte minus på kortet for eksempel, for de siste ørene må alltid brukes opp. Så da kan man jo tenke seg hvordan medaljens bakside ser ut.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– For naturvern.

Er det noe du angrer på?

– Ja, det er så mye at det får ikke plass i denne spalten, og en av de tingene jeg prøver å slutte med, det tar for mye plass i hodet.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Med Anne fra Bjørkeli, Dag Frøland og Karen Blixen, det hadde blitt en kjekk dag!