Innenriks

Nå vil Vegvesenet redde liv på flere språk

Undersøkelser viser at innvandrere har høyere ulykkesrisiko enn andre deler av befolkningen. Tirsdag lanserte Statens vegvesen en ny bilbeltekampanje, rettet mot innvandregrupper og på flere språk.

Bilde 1 av 7

Bilførere med innvandrerbakgrunn er opptil dobbelt så ofte involvert i ulykker som andre bilførere. Det viser flere studier.

Det ønsker Statens Vegvesen nå å gjøre noe med.

Les også: – Engstelige foreldre skaper mer trafikkaos

Større studier

En av dem er en studie utført av Transportøkonomisk institutt fra 2008, hvor ulykkesrisiko blant personbilførere er basert på trafikkulykkesregisteret, førerkortregisteret og folkeregisteret. Ulykkesrisikoen for personbilførere er blitt beregnet på grunnlag av antallet førere innblandet i ulykker som andel av alle personbilførere, det vil si personer med norsk førerkort for personbil. Studien viser klart at innvandrere med norsk førerkort har høyere ulykkesrisiko enn norskfødte med norsk førerkort. Generelt gjelder det innvandrere fra «ikke-vestlige» land, men især innvandrere fra Midtøsten og Afrika. For menn født i Midtøsten og Afrika er ulykkesrisikoen mer enn dobbelt så høy som for menn født i Norge. Også kvinner født i Midtøsten har mer enn dobbelt så høy ulykkesrisiko som norskfødte kvinner. Vestlige innvandrere med norsk førerkort er i snitt yngre enn ikke-vestlige innvandrere med norsk førerkort, men i nesten alle aldersgrupper har førere fra Afrika og Midtøsten høyest risiko.

Tilsvarende forskjeller er også funnet i Sverige. Risikoen for en singelulykke er også større blant ikke-vestlige innvandrere enn for norskfødte. Dette gjelder både kvinner og menn. Menn fra Midtøsten har størst risiko for en singelulykke. Risikoen er 2,7 ganger så høy i denne gruppen som blant norskfødte menn (Nordbakke og Assum 2008).

Redder liv

Statens Vegvesen vil speile befolkningen, og legger TØIs forskning til grunn, når de med hjelp fra ordfører Marianne Borgen (SV), åpnet utstillingen tirsdag.

– Det var flott å få være med å åpne denne utstillingen. Kampanjen har to formål. Hovedformålet går på sikkerhet og viktigheten av å bruke bilbelte. Det andre, som er spennende og positivt, er at det har er mangfoldsuttrykk, sier ordfører Marianne Borgen til Dagsavisen.

Selv er hun med på et av bildene, sammen med varaordfører Khamshajiny Gunaratnam (Ap).

– Det er jeg stolt over, sier hun.

Ordføreren håper bildene når ut til mange, og at det vil få folk til å bruke belte.

– Bildene vil henge her på Risløkka trafikkstasjon, hvor mange mennesker er innom hver dag. Jeg håper de også komme rut opå veiene, slik den forrige kampanjen gjorde, sier ordføreren.

– Det at det er folk med forskjellige etniske bakgrunn på bildene, viser at vi er en flerkulturell by. Kampanjen viser at vi er et «vi», og at vi har felles verdi. Alle mennesker har lik verdi. Jeg synes denne kampanjen er et slags mot retorikk, i forhold til mye av den diskusjonen som foregår i sosial medier, hvor  vi får et inntrykk av at det skilles mellom oss  og dem, sier Borgen.

Poenget med utstillingen og kampanjen er trafikksikkerhet, og få enda flere til å bruke bilbelte.

– For oss er trafikksikkerheten til hver enkelt person som ferdes på eller langs vegen like viktig: Bilister, yrkessjåfører, syklister, kollektivreisende, folk med bevegelseshemninger – enten de er etnisk norsk eller av annen opprinnelse - vår oppgave er å nå alle, og vi ønsker en konstruktiv dialog med alle, sier regionvegsjef i Statens Vegvesen Per Morten Lund.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Kunstner

Fotokunstner Iffit Qureshi nytolker den opprinnelige bilbeltekampanjen, «Husk bilbelte-kampanjen»  fra 2003.

– Jeg stod ansvarlig for å velge ut bildene til kampanjen. For meg var det viktig å bruke personer som kjente hverandre, fremfor å bruke modeller. Alle som er med på bildene har en relasjon til hverandre. Jeg hadde ikke greid å få frem det samme uttrykket i bildene ellers, sier kunstner og fotojournalist Iffit Qureshi til Dagsavisen.

En imam er også med på ett av  bildene til Iffit Qureshi.

– Det var et bevisst valg fra min side å bruke ham, for å nå fram i religiøse miljøer at det er viktig å bruke bilbelte, sier hun.

Iffit Qureshi har selv fått føle på kroppen hva trafikkulykker kan føre til.

–  For meg var dette en veldig personlig kampanje. Jeg har selv blitt påkjørt, og vet hvordan dette har påvirket meg og min familie. Jeg har også en venninne som mistet sin sønn i en motorsykkelulykke rett før jeg startet på bildene. Denne kampanjen handler om at du har folk hjemme som venter på deg, og er glad i deg, sier Iffit Qureshi.

Den opprinnelige kampanjen  ble utarbeidet av Dinamo reklamebyrå som engasjerte den norskbaserte italienske fotografen Massimo Leardini til å fotografere et konsept som viser både viktigheten av bilbeltebruk, og at vi har ingen å miste. Bildene har i flere år vært en sentral del av vegvesenets etablerte uttrykk om trafikksikkerhet. Kampanjen, og bildene har etter hvert spredd seg til flere land.

Nå vil også folk med minoritetsbakgrunn inkluderes i kampanjen her i Norge.

– Denne utstillingen, og kommunikasjonsinitiativet rundt utstillingen, gjør vi for å heve bevisstheten om trafikksikkerhet hos etniske minoriteter i Norge. På et visuelt plan benytter vi samtidig muligheten til å markere etatens arbeid med mangfold. Inkludering handler også om visuell inkludering. I årevis har vi jobbet aktivt, målrettet og planmessig for å være en inkluderende etat, fremme likestilling og skape et samfunn uten diskriminering, verken på bakgrunn av kjønn, nedsatte funksjonsevne, etnisitet, religion eller seksuell orientering. Dette initiativet er en naturlig fortsettelse av dette arbeidet, sier regionvegsjefen.

– Trafikksikkerhet og trafikkvaner er ofte kulturelt betinget. Bilkjøring og navigasjon i trafikk er annerledes ved oppvekst i et annet land. Derfor er trafikkultur og trafikksikkerhet vår høyeste kommunikasjonsprioritering. Det er nemlig svært gode grunner for at vi har de reglene vi har. De redder liv, sier Lund.

Les også: Slakter ny plan for E18

Mange språk

Statens Vegvesen ønsker å være et vegvesen arabisk, persisk, somali, urdu, hindi, polsk, rumensk, vietnamesisk – og mange andre språk – som morsmål og ikke minst punktspråk.  Noe også kampanjen viser.

– Vi skal kommunisere godt med både de som er født i Norge, og de som har flyttet hit av ulike grunner. Det hører til vårt samfunnsoppdrag å opplyse, og avspeile alle  i vår mangfoldige befolkning. I bunnen av dette ligger at alle skal ha likeverdig behandling. Det vil blant annet si at alle skal ha lik mulighet til å bli opplyst om trafikksikkerhet, og lik tilgang på offentlige tjenester, sier Per Morten Lund.

Statens Vegvesen lanserer nå en tverrkulturell portal på sine nettsider, der informasjon om kjøretøy, føreropplæring og førerkort blir tilgjengelig på en rekke nye språk.

I tillegg vil Vegdirektoratet oversette en rekke tips, som førerens ansvar, sikring av barn i buss, sykling, bilbelte i buss, fart og bruk av refleks til en rekke nye språk.

Mer fra Dagsavisen