Nå skal Stortinget gripe inn

Av Sofie Prestegård og Bjørn S. Kristiansen

– Stortinget kan ikke sitte stille å se på et forslag fra regjeringen som er i sterk konflikt med en melding vi vedtok for noen uker siden, sier leder av næringskomiteen Geir Pollestad (Sp).

I dag vil tusenvis av bønder gå i protesttog i Oslo – fra Landbrukets hus til Stortinget. De er langt fra fornøyde med det siste tilbudet i jordbruksoppgjøret fra staten på 550 millioner kroner, og det ble derfor brudd i forhandlingene forrige uke. Bøndenes opprinnelige krav var på 1,45 milliarder kroner, og deres fremste argumentet er at inntektsgapet mellom bøndene og andre grupper må tettes.

Dette fastslås også i Stortingets innstillingen til landbruksmelding, som altså bare er noen uker gammel.

Les også: Bekrefter brudd i jordbruksforhandlingene

Ber Stortinget si ifra

I utgangspunktet er alternativene at Stortinget nå tar over og får oppgjøret i land, eller at partene setter seg ned igjen ved forhandlingsbordet.

Pollestad foreslår en mellomting: Han mener at næringskomiteen nå bør kunne vedta noen stramme rammer for videre forhandlingene – i tråd med føringene fra landbruksmeldingen – for deretter å be partene sette seg ned igjen ved forhandlingsbordet.

– Det ble gjort på begynnelsen av 80-tallet. Hele oppgjøret ble sendt tilbake igjen med veldig tydelige føringer, sier Sps landbrukspolitiske talsperson.

Han mener deretter Stortinget skal få oppgjøret tilbake igjen for behandling, og at det vedtas av det nye Stortinget til høsten og trer i kraft i 2018 på vanlig måte.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Én halv milliard opp

Og Pollestad er tydelig på hva det bør innebære.

– Vi må opp om lag en halv milliard. Det er føring nummer én, sier komitélederen.

Han mener også komiteen bør kunne komme med føringer på beiteordningene og at profilen på oppgjøret også må sikre de små gårdsbrukene.

I utgangspunktet er det regjeringspartiene og støttepartiene Venstre og KrF som i første omgang skal forhandle seg imellom. Dersom det ikke fører fram, må det søkes etter et flertall med et eller flere av de andre opposisjonspartiene.

Arbeiderpartiet avviser ikke Pollestads modell, men Knut Storberget sier at stortingsgruppen må behandle spørsmålet. Likevel sier han:

– Det kan være mulighet. Det er krevende for Stortinget alene å lage et fullstendig jordbruksoppgjør.

Norges Bondelag er på sin side lunkne til å fortsette forhandlingene med staten, og mener Stortinget nå må ta over

– Prinsipielt har Stortinget handlingsrom til å be oss om å fortsette forhandlinger. Men vi mener at Stortinget bør oppfylle sine egne føringer for landbrukspolitikken. Rammen må økes og Stortinget må prioritere satsingen slik at målene om økt matproduksjon på norske ressurser, samt landbruk over hele landet kan nås, sier bondelagsleder Lars Petter Bartnes, men legger til:

– Hvis Stortinget ber partene fortsette, må det være med en betydelig økt ramme og svært klare føringer for fordeling.

Les også: Bøndene avsluttet blokaden

KrF: Skyggeboksing

KrFs landbrukspolitiske talsperson, Line Henriette Hjemdal, har to veldig klare budskap: Regjeringen har ikke levert i tråd med stortingsflertallets vilje når det gjelder bøndenes inntektsutvikling, og hun har ingen tro på Pollestads modell.

– Vi har allerede i innstillingen til landbruksmeldingen sagt tydelig fra Stortinget at inntektsgapet skal tettes. Så dette synes jeg bare er skyggeboksing – enten tar Stortinget ansvar, eller så gjør vi ikke det, sier hun.

– Statens tilbud treffer blink på noen områder, mens den på andre områder bommer. Fra KrFs side er jeg klar til å gå inn og se om vi kan få flertall og rette opp der statens tilbud ikke treffer spikeren på hodet ut fra innstillingen i jordbruksmeldingen, sier Hjemdal.

Hjemdal svarer kontant nei på spørsmål om partene bør gå tilbake til forhandlingsbordet.

– Nei, partene har så tydelig sagt at de har prøvd, og at det ikke er noe å hente.

Da forhandlingene om jordbruksoppgjør 2014 brøt sammen, mente KrF da at partene burde fortsette behandlingene. I år er det annerledes, mener Hjemdal.

– Da var det reelt mulig, da hadde partene tid og mulighet. Nå er vi ikke der. I respekt for alle de bøndene som burde være på jordet, og for næringsmiddelindustrien som bør få vite hva de har av rammevilkår de neste årene, så skal vi være tydelige på at forhandlingsinstituttet skal ligge i bunn.

Pollestad avviser at dette er skyggeboksing.

– Nei. Dette handler om å trekke opp noen rammer, så vi man innenfor den rammen man har fått ta en runde og lande oppgjøret, sier Sp-politikeren.