Annonse
I valgkampen ble bestevennstrategien lagt. Venstres finanspolitiske talsmann Terje Breivik (i midten) og KrFs finanspolitiske talsperson Kjell Ingolf Ropstad følger opp med en tommelen opp for videre forhandlinger om statsbudsjettet 2018 på Stortinget torsdag. Høyres finanspolitiske talsmann Nikolai Astrup har god grunn til å være optimistisk.

Nå later alle til å være bestevenner

Enkelte omkamper og blåblå stikk til tross: Både Venstre og KrF tror på budsjettenighet med regjeringen.

Annonse
Innenriks

 

Av Bjørn S. Kristiansen og Sofie Prestegård

Reaksjonene fra KrF og Venstre – partiene som Høyre/Frp-regjeringen nå skal forhandle om budsjett med – er påfallende dempet etter at finansminister Siv Jensen (Frp) kom til Stortinget i går med regjerings forslag til statsbudsjett for 2018.

– Det er et veldig godt utgangspunkt for å bli enige, og Venstre har som utgangspunkt at vi skal bidra til et forhandlingsresultat som er bra for landet, sier Venstre-nestleder Terje Breivik til Dagsavisen.

Og på spørsmål fra Dagsavisen om KrF-nestleder Kjell Ingolf Ropstad tror på budsjettenighet, er svaret:

– Jeg håper og tror det. Det er det vi har som mål når vi går inn i forhandlinger. Men det er heller ikke slik at KrF er noen rundingsbøye.

Reaksjonene står i skarp kontrast til de daværende støttepartienes mottakelse av fjorårets budsjett, da særlig Venstre var rasende over klimaprofilen. Partiene brøt også forhandlingene, før de to partiene i tolvte time fant enighet med regjeringen.

Les også: – Staten må slutte med fete bonuser

Begge har sitt å tenke på

Foregående periode hadde de to sentrumspartiene en formell samarbeidsavtale med regjeringen, mens denne perioden ble innledet med at KrF brøt ut av alt formelt samarbeid samtidig som Venstre teller på knappene om partiet bør bli en del av regjeringen.

Ingen av sentrumspartiene er imidlertid, etter det Dagsavisen forstår, interessert i å lage like massiv støy rundt høstens budsjettforhandlinger som i fjor.

I KrF er vurderingen at partiet ikke er tjent med en budsjettkonflikt denne høsten som kan gjøre tilværelsen for mindretallsregjeringen til Erna Solberg (H) enda vanskeligere, all den tid KrF pekte på Solberg som statsministerkandidat i valgkampen.

Venstre vurderer om partiet bør gå inn i regjering. Ingen avgjørelse er tatt, men dersom det skal bli aktuelt er oppfatningen at avgjørelsen må modnes både i organisasjonen og hos velgere. Et budsjett som Venstre kan skryte av, vil være en viktig byggestein på veien til en eventuell regjeringsdeltakelse.

Det er imidlertid ikke slik at KrF og Venstre ikke fant provoserende budsjettsaker de kommer til å angripe i forhandlingene.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

«Tesla-avgiften»

Regjeringen foreslår å innføre en ny engangsavgift på de tyngste elbilene beregnet ut fra bilenes vekt. Prispåslaget kommer på mellom 7.000 kroner for de letteste og 70.000 kroner for de tyngste elbilene.

Venstre-nestleder Breivik kritiserer både kuttet i seg selv, og peker samtidig på at han mener det bryter med en avtale om bilavgifter de fire ikke-sosialistiske partiene inngikk i forrige periode.

– Jeg registrerer at regjeringen på det punktet ikke følger opp bilavgiftsavtalen. Venstre setter spørsmålstegn om hvor gjennomtenkt det er, og vi kommer til å følge opp dette i forhandlingsrommet. For det første er det slik at selv om det måtte være fristende å ta de dyreste elbilene, så er tross alt elbilene sin andel av bilparken liten. Det er snakk om 100.000 av 2,6-2,7 millioner biler. Så det er langt fram til målet om klimautslipp, sier han.

KrF har også stilt seg kritisk til avgiftsforslaget fra regjeringen. Men et annet forslag provoserer mer.

Les også: Den nye familieøkonomien

Vil fjerne skatteklasse 2

Regjeringen foreslår nemlig å fjerne skatteklasse 2. Skatteklasse 2 kan gi lavere skatt til ektepar der den ene ektefellen ikke har inntekt.

Flertallet av ekteparene i denne kategorien har innvandrerbakgrunn, og regjeringen vil fjerne ordningen med påstand om at den hindrer integrering og likestilling.

– Skatteskjerpelse til familiene er ikke akkurat noe KrF har gått til valg på, sier Ropstad en smule oppgitt, før han fortsetter:

– Dette er familier som ikke nødvendigvis har så høy inntekt, så skatteskjerpelsen går ut over noen som er i en sårbar situasjon. Du kjenner igjen argumentasjonen fra kontantstøtten også – altså «bare vi får fjernet kontantstøtten og skatteklasse 2, så havner disse ut i arbeid». Det vet vi jo er en sannhet med store modifikasjoner. Men det er en sak vi må gå inn i.

Dette krever de

– Hvilke saker er det helt nødvendig for KrF å få gjennomslag for i budsjettforhandlingene, Ropstad?

– Vi går ikke til forhandlinger med ultimative krav. Men der vi er helt tydelige på at vi forventer gjennomslag er familiepolitikk. Vi vil ha mer fleksibilitet og valgfrihet for familiene. Vi ønsker også en lærernorm, men den koster penger. Vi kommer til å legge inn mer penger i budsjettet slik at vi kan få flere lærere – særlig for de yngste, sier han.

Regjeringen øker bistandsbudsjettet, som likevel ligger på under 1 prosent

– Jeg er glad for at det er nesten 1 prosent, og heldigvis er det ikke de store summene som skal til for å løfte det opp, sier Ropstad, som understreker at KrF er vel så opptatt av hva bistandsmidlene skal gå til.

Breivik sier Venstre går til forhandlinger med forventning om gjennomslag på klima, fattigdomsbekjempelse, flere faglærte lærere, og ytterligere satsingen på videre- og etterutdanning.

– Og selv om regjeringen følger opp ting som Venstre tidligere har forhandlet inn som gjør det enklere å skape arbeidsplasser, så har vi fremdeles en god del ting i verktøykassa som vi kommer til å ta med inn i forhandlingene.

I den blåblå leiren ble den vennligstilte tonen tatt imot med takknemlighet.

– Jeg synes dette er positive signaler om vilje til samarbeid. Det er konstruktivt når begge partier sier at dette er et godt utgangspunkt for forhandlinger, sier finanspolitisk talsperson i Høyre, Nikolai Astrup.

Les også: Slik forandres Oslo av budsjettet

Annonse