Innenriks

Nå lagres miljøgiftene på land

Etter det voldsomme oppstyret om dypvannsdeponiet i Oslofjorden, er nye deponier for miljøgifter og forurenset masse blitt plassert på land.

- Ut ifra det vi har oversikt over, har ingen andre av de 17 prioriterte oppryddingsområdene så langt valgt samme løsning som Oslo, med sjødeponi, opplyser seksjonssjef Marit Ruge Bjærke i seksjon for sedimenter og vannforvaltning i Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), til Dagsavisen.

Gamle miljøsynder

Det var i 2006 at regjeringen la fram sin handlingsplan for forurenset sjøbunn. Planen omfatter, som Bjærke er inne på, 17 prioriterte havner og fjorder, deriblant Oslo havn.

I Oslo begynte oppryddingen i gamle miljøsynder samme år. Det var mulig fordi Statens forurensningstilsyn, nå kjent som Klif, allerede i september 2005 ga tillatelse til «etablering av dypvannsdeponi og deponering av forurensede sedimenter ved Malmøykalven».

Dette utløste et voldsomt rabalder som varte i flere år med folkeaksjoner, sivil ulydighet, pågripelser, bøtelegging, ulovlig dumping av forurenset avfall og rettsprosesser helt opp til Høyesterett.

Fortsatt er det dem som mener en veldig urett ble begått. Blant dem er Knut Chr. Hallan, generalsekretær i Folkeaksjonen mot giftdumping.

- Målsettingen var å bringe sjøbunnen fra fareklasse fem, som innebærer sterkt forurenset, til fareklasse to, som er rimelig rent. Men ingen kan bevise at de har klart dette. Den andre målsettingen var at Mattilsynets kostholdsregler skulle kunne oppheves. Det har de heller ikke klart. Fortsatt kan man ikke spise lever fra torsk som er fisket i området. Det er heller ikke bevist hvor mye av de forurensede massene som ble pumpet ned, som fortsatt ligger i deponiet, sier Hallan.

- Ute av kontroll

Regissør Anne Berit Vestby omtaler det som skjedde som en miljøskandale. I fem år fulgte hun utviklingen på nært hold med sitt filmkamera. Det har resultert i en dokumentarfilm som blir vist på NRK neste år.

- Jeg var helt objektiv da jeg startet å filme, men etter hvert skjønte jeg at deponeringen av de giftige massene var ute av kontroll, sier hun til Dagsavisen.

Klif, på sin side, fastholder at prosjektet var vellykket, selv om en kontroll som Oslo Havn gjennomførte sommeren 2010, viste at langt fra hele deponiet var tildekket med minimum 40 centimeter med rene masser, slik Klif hadde krevd. Det drøyde helt til våren 2011 før tildekkingen ble endelig avsluttet.

- Til nå er erfaringene med sjødeponiet gode, sier Bjærke.

- Til nå?

- Ingen ting tilsier en endring i tida framover.

- Blir deponiet fortsatt overvåket?

- Det foregår fortsatt overvåking av Malmøykalven, og denne overvåkingen kommer til å pågå i noen år framover. Vi vil også vurdere om det er behov for mer overvåking eller ikke. Det er også en mer generell overvåking i Oslofjorden vedrørende tilstanden til fjorden og fisken i den.

«En mulig løsning»

Krangelen om dypvannsdeponiet førte til at Klif utarbeidet nye retningslinjer for sjødeponering av forurenset mudringsmasse.

- Ved de rette forutsetningene er sjødeponi en mulig løsning, men det er veldig viktig at man finner et egnet område. Det stilles også krav til omfattende overvåking før, under og etter at deponeringen har funnet sted, forteller Bjærke.

Men selv om sjødeponi er «en mulig løsning», har altså andre på den prioriterte listen bestemt seg for å gjøre ting på en annen måte. Både i Tromsø, Harstad, Hammerfest og Kristiansand har man valgt å deponere forurensede masser som er blitt mudret eller skal mudres, på land. I Trondheim tilsier kommunale planer at det også der blir et deponi i strandkanten.

For de siste 11 prioriterte områdene er det ennå ikke klart hvilken løsning som vil bli valgt når oppryddingen settes i gang, ut ifra hva Klif kjenner til.

- Hvordan vil fasiten se ut når alle de 17 prioriterte områdene er ferdige med oppryddingen?

- Det vil nok være en kombinasjon av forskjellige løsninger. Tildekking av forurenset sjøbunn med rene masser er i veldig mange tilfeller en anbefalt metode, når det er dypt nok til at tildekkingsmassene får ligge i fred for propelloppvirvling, svarer Bjærke.

Også i Indre Oslofjord ble deler av sjøbunnen dekket til, i tillegg til at 440.000 kubikkmeter med bunnmasse ble flyttet.

Mer fra Dagsavisen