Annonse
Likestillingssentrene har mange oppgaver. Kutt i bevilgningene er dermed feil vei å gå mener sentrenes ledere (f. v.) Goro Ree-Lindstad, Mari Wattum, Are Saastad og Åsta Einstabland.

Nå kan de bli enda færre

Landets fire likestillingssentre har bare 23,9 årsverk. Likevel vil regjeringen kutte i innsatsen.

Annonse
Innenriks

 

I forslaget til statsbudsjett for 2018, foreslås kutt på én million kroner for både Likestillingssenteret på Hamar og for KUN, som har kontorer i Steigen og Steinkjer.

For de to siste likestillingssentrene, Reform - ressurssenter for menn i Oslo, og Senter for likestilling i Kristiansand, er situasjonen uavklart.

– Vi er del av en samlepost i statsbudsjettet, som enda flere enn før skal få penger fra. Men det er ikke beskrevet hvor mye vi vil få. Vi lever derfor i usikkerhet, forteller Are Saastad, daglig leder i Reform.

– Kan bli nedlagt

KUN er «størst» av de fire likestillingssentrene med i alt 9,6 årsverk.

– Vil regjeringens kutt kunne redusere dette tallet?

– Ja, avdelingskontoret i Steinkjer står i fare for å bli nedlagt, svarer daglig leder Mari Wattum.

– Et kutt på én million kroner innebærer en vesentlig reduksjon for sentrene det gjelder, mer enn en fjerdedel av den statlige grunnbevilgningen, påpeker Saastad.

– Hvor mye har Reform fått før?

– Vi har vært oppe i over 4 millioner kroner. Nå er vi nede på 3,7 millioner.

Ved Reform er det 7,3 årsverk, mens Likestillingssenteret har 5 og Senter for likestilling har 2.

Regjeringen er forøvrig ikke alene om å betale for aktiviteten ved de fire likestillingssentrene. Til sammen er deres budsjetter på om lag 27 millioner kroner i år. Det meste av dette kommer fra det private næringsliv, ulike stiftelser, fylker og kommuner.

– Alt tyder på at regjeringen legger opp til å gi sentrene 10 - 11 millioner neste år, altså godt under halvparten av budsjettene våre, sier Saastad.

Både han og lederne av de tre øvrige likestillingssentrene, mener regjeringen får mye for pengene.

– Hvorfor er det viktig at sentrene dere fronter får fortsette på minst samme nivå som før?

– Det er viktig at aktiviteten opprettholdes for å forebygge og gi mer kunnskap om likestilling på flere områder, inkludert seksuell trakassering, sier Mari Wattum i KUN.

– Da må det jobbes bredt ute i kommuner, barnehager, skoler, på arbeidsplasser og andre steder i hele landet, fortsetter hun.

Åsta Einstabland i Senter for likestilling, svarer slik på samme spørsmål:

– Agder står overfor store likestillings- og levekårsutfordringer. Dagens situasjon gjør det veldig vanskelig for oss å imøtekomme kommunenes behov for kunnskap og utvikling på de ulike diskrimineringsgrunnlagene. Kommunene er faktisk lovpålagt å jobbe med likestilling, men dette er ofte et felt som får vikeplikt for andre mål.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Landets eneste

Goro Ree-Lindstad i Likestillingssenteret svarer slik:

– Vi bidrar gjennom vårt pådriver- og informasjonsarbeid til bevissthet og refleksjon om hvordan ansatte i utøvelsen av sitt arbeid har ubevisste holdninger og forventninger som faktisk kan føre til diskriminering. Konsekvensene på sikt ved et kutt i grunntilskuddet, vil bli at likestilling i enda større grad enn i dag blir tatt for gitt, og at vi får et samfunn hvor kjønnsforskjellene øker og likeverd mellom mennesker minsker.

Are Saastad i Reform gir følgende svar:

– Reform er landets eneste likestillingsmiljø med et eget fokus på gutter og menns utfordringer. Gutter og menn blir ofte glemt i likestillingsdiskusjonen. Vi håndterer et stort antall saker, og gjennomfører en rekke undersøkelser og prosjekter ingen andre i Norge tar ansvaret for. Vi opplever en stadig større etterspørsel etter våre lavterskeltjenester og etter vårt arbeid for øvrig, både fra inn- og utland.

– Fortsatt utfordringer

Norge har i årevis blitt rangert som ett av verdens mest likestilte land av Verdens økonomiske forum. Men det tilsier på ingen måte at det er grunn til å hvile på laurbærene. Det erkjenner også likestillingsminister Solveig Horne. 7. november sa hun blant annet følgende under en høring i FNs kvinnediskrimineringskomité i Genève.

– Norge har kommet langt når det gjelder likestilling, men etter tiår med likestillingspolitikk har vi fortsatt utfordringer.

– Vold mot kvinner er vår største likestillingsutfordring, fortsatte Horne.

– Vi har fortsatt et kjønnsdelt arbeidsliv og for få kvinnelige ledere, sa hun også.

Horne redegjorde i tillegg for regjeringens innsats mot hatytringer og for arbeidet med å utrede et lavterskeltilbud for å håndtere forbudet mot seksuell trakassering.

– Norge har fått mye kritikk fra FN, ikke minst når det gjelder vold mot kvinner, påpeker Saastad.

 

– Prioriterer andre formål

– Jeg er ikke enig i at regjeringen svekker likestillingen, sier statsråd Solveig Horne (Frp).

– Men vi prioriterer å finansiere andre formål på likestillingsområdet, slik som arbeidet mot hatefulle ytringer og en landsomfattende levekårsundersøkelse for lhbti-personer, fortsetter barne- og likestillingsministeren.

– Stramt budsjett

– Vold mot kvinner er vår største likestillingsutfordring og vi fortsetter å prioritere arbeidet mot vold og overgrep høyt, tilføyer hun.

 – Hvorfor reduseres bevilgningene til likestillingssentrene?

– Regjeringen foreslår å redusere driftstilskuddet til Likestillingssenteret og KUN-senteret med 2 millioner kroner. Det er et stramt budsjett og da har vi måttet prioritere for kunne  finansiere andre formål på likestillingsområdet, svarer Horne.

 – Det er kun Likestillingssenteret og KUN-senteret som berøres av forslaget om redusert tilskudd. Reform og Senter for likestilling får sin finansiering fra en annen post i statsbudsjettet, som ikke reduseres, påpeker Horne også.

– Reform er en alternativ og viktig stemme i likestillingssammenheng fordi vi er helt avhengig av menn og gutters deltakelse i arbeidet for likestilling, fortsetter hun.

– Denne regjeringen reverserte derfor et varslet kutt i støtten til Reform fra den forrige regjeringen. Under vår regjeringstid har Reform mottatt en solid og forutsigbar støtte.

Skal fortsette arbeidet

– Hva synes du om arbeidet disse sentrene utfører?

 – Likestillingssenteret og KUN-senteret skal fortsette sitt arbeid på feltet. Sentrene bidrar med regionalt likestillingsarbeid som bidrar til at kommunene på en kunnskapsbasert måte kan utvikle likestillingsarbeidet sitt.

 – Hvordan ser du på likestillingen i Norge?

 – Norge er et av verdens mest likestilte land og mye har gått i riktig retning under denne regjeringen. Siden 2016 har vi gått opp en plass på Global Gender Gap Reports rangering av land, og er nå på 2. plass av 144 land. Aldri har andelen kvinner som jobber deltid, vært mindre enn i dag. Det er gledelig å se at nye SSB-tall viser at stadig flere mødre jobber heltid. Det er 22.000 flere kvinnelige ledere i 2016 enn da vi tok over i 2013.

Annonse