Innenriks

Nå er vi gjør det selv-landet Norge

Før gjorde private og offentlige ansatte ting for oss. Nå er Norge i stadig større grad i ferd med å bli gjør det selv-landet.

Bilde 1 av 5
Denne samfunnsmessige omveltningen er blant annet i ferd med å gjøre mange offentlige kontor overflødige. Via innloggingstjenesten ID-porten er det nå mulig å få tilgang til hele 493 kommunale, fylkeskommunale og statlige virksomheter. De tilbyr til sammen 827 tjenester via nettet.

– Vinn-vinn-situasjon

– Hvorfor blir det stadig flere selvbetjeningsløsninger?

– Det politiske målet er å frigjøre offentlig ansatte fra papirflytting, slik at vi får råd til å opprettholde velferdssamfunnet i framtida. I og med digitaliseringen får vi råd til å ta vare på både unge og eldre. Ønsket er flere varme hender, svarer seksjonssjef Marit Lofnes Mellingen i Difi, Direktoratet for digital forvaltning.

– Samtidig er digitaliseringen av offentlige tjenester gunstig for brukerne, som nå slipper å bruke tid på å oppsøke fysiske kontorer. I tillegg blir saksbehandlingen mer effektiv og sikkerheten øker. Det å erstatte papirskjemaer med digitale tjenester er dessuten bra for miljøet. Dette er dermed en vinn-vinn-situasjon på mange måter, tilføyer hun.

– Hva slags økonomiske besparelser kan ligge i digitaliseringen?

– For eksempel er det slik at det offentlige skal bort fra å sende papirbrev. Bare det kan innebære en innsparing på 400 millioner kroner i året.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Dramatisk endring

Nylig vakte det stor oppmerksomhet da DNB varslet at de ville legge ned 59 av sine filialer, og at 600 personer i og med det, ville miste jobben. DNB-kunde Tuva Ørbeck Sørheim, innser at det å miste jobben kan være vanskelig, men samtidig skjønner hun DNB-ledelsen også.

– Vi kan ikke tviholde på de gamle systemene, sier Ørbeck Sørheim.

Den varslede nedleggelsen av de 59 DNB-filialene, kommer på toppen av 70 andre filialnedleggelser de to siste årene.

Trond Bentestuen, konserndirektør for personmarked i DNB, forklarer de nye nedleggelsene med «en dramatisk endring i kundenes atferd. Bankfilialene er vesentlig mindre besøkt i dag sammenlignet med tidligere».

Det at kundene i økende grad tyr til digitale løsninger, gjelder hele banknæringen. I toppåret 1987 var det 2.177 bankfilialer i Norge, snart er det godt under 1.000. DNB vil stå igjen med kun 57 filialer når den siste kuttrunden er gjennomført om få måneder.

LES OGSÅ: Teknologien endrer jobbhverdagen

– Uhyre spente

Informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge, er mildt sagt spent på hva som kommer til å skje med bankene i årene framover.

– Ledelsen i Posten Norge uttalte nylig i Dagsavisen at det siste tradisjonelle postbudet kan ha gått sin siste runde om 15 år. Er den siste av bankenes skrankemedarbeidere også borte da?

– Dette er ett uhyre godt spørsmål. Automatisering og digitalisering er megatrender som endrer nesten alle bransjer. Vi er uhyre spente på dynamikken i bankmarkedet de kommende årene, svarer Staavi.

– Det kommer ulike signaler fra bankene. Noen reduserer antallet filialer, andre uttrykker at de ønsker å øke antallet kontorer. Her kan det bli differensieringsmuligheter for banker som velger litt ulike strategier. Særlig for SMB-markedet (små og mellomstore bedrifter, journalistens anmerkning) er bankene viktige som finansieringskilde. Her kan lokal representasjon bli en viktig dimensjon. Det å ha nærhet til kundene og markedet den enkelte bedrift opererer i, kan meget vel bli et fortrinn i markedet, fortsetter han.

– Helt nødvendig

Som Staavi påpeker er automatisering og digitalisering i ferd med å endre næringslivet. Ønsket om å drive stadig mer effektivt og rasjonelt, for å kunne spare penger, er drivende for denne utviklingen. Dette gjelder også i høyeste grad for det offentlige.

Stoltenberg II-regjeringen hadde som et uttrykt mål at «forvaltningens kommunikasjon med innbyggere og næringsliv som hovedregel skal skje digitalt». Denne satsingen er blitt videreført og forsterket med konkrete tiltak av den nåværende regjeringen.

– Oppgavemengdene øker i hele den offentlige sektor. Dreiningen i retning flere digitale løsninger er helt nødvendig, sier Lofnes Mellingen.

– Er det mye som gjenstår?

– En god del er ennå ikke digitalisert. Det finnes fortsatt papirskjemaer, ikke minst i kommunesektoren. Riksrevisjonen har da også påpekt at de har kommet for kort med dette i kommunene.

LES OGSÅ: Når robotene skriver nyheter

Skritt for skritt

Selv om utviklingen i retning av å la kundene gjøre det selv skyter fart, er ikke idéen ny.

• Fylle bensin selv

Allerede tidlig på 1970-tallet skjønte noen oljeselskapsdirektører at dette kunne være lønnsomt. Da begynte Mobil å gi fire øre i rabatt per liter, til bilister som fylte tanken selv. Få år senere var det helt slutt på at ansatte ved bensinstasjonene gjorde den jobben, opplyser Norsk Petroleumsinstitutt.

• Selvbetjente pol

En annen endring som har påvirket hverdagen til svært mange nordmenn, hadde sin spede begynnelsen sommeren 1999. Da åpnet Vinmonopolet dørene til sitt første selvbetjente utsalg i Vika i Oslo. Etter hvert som diskløse polutsalg ble vanligere, ble det slutt på de fryktede polkøene, som kunne føre til ventetider på både én og to timer for å få fylt egen tank, på en helt annen måte. I dag er alle Vinmonopolets 306 butikker selvbetjente.

• Billettsalg

Omtrent samtidig begynte NSB å legge ned sine betjente billettkontor. De fleste av de om lag 55 billettkontorene som fantes på slutten av 1990-tallet, er borte i dag, og om lag 80 prosent av billettsalget skjer uten at NSB-ansatte er involvert, får Dagsavisen opplyst.

• Sjekke inn selv

Gjør det selv-prinsippet har også endret flyplassene. I dag kan reisende spare mye tid på å sjekke inn selv, men vinninga går fort opp i spinninga når man skal ta seg gjennom en til tider svært omstendelig sikkerhetskontroll.

• Matvarer

En bransje som ennå ikke har endret seg så mye som enkelte har spådd, er dagligvarebransjen. I 2007 uttalte flere eksperter til Dagsavisen at kunder som skannet sine egne varer, var høyaktuelt for dagligvarekjedene. Men slike selvbetjente kasseløsninger er ennå ikke blitt veldig vanlig. Av de 1.817 butikkene som er tilknyttet NorgesGruppen, er det kun åtte som i dag har et slikt tilbud.

– Selvbetjente kasser er ment som et supplement til dagens betjente kasser, sier kommunikasjonsrådgiver Ingrid Solberg Gundersen i NorgesGruppen.

Dagsavisen får ikke noe direkte svar på om kunder som skanner varene selv, innebærer en besparelse for NorgesGruppens butikker.

– Målsettingen er å oppnå mindre kø og økt kundetilfredshet, spesielt i perioder med stor pågang i kasseområdet, opplyser Gundersen.

Til det at kun 0,4 prosent av NorgesGruppens butikker så langt har selvbetjente kasser, har hun følgende svar:

– Dette passer ikke for alle butikker. Forutsetningene for å lykkes er blant annet butikkens beliggenhet, størrelse og kundenes handlemønster.

LES OGSÅ: 70 skoler vil ha egen teknolab

Mer fra Dagsavisen