Innenriks

Nå blir det mer ulv

Det er konsekvensen av regjeringens ulvevedtak. – Det er ikke gitt at det vil øke, men vi kan anta at det vil øke, sier miljøminister Vidar Helgesen (H).

Som de fleste har fått med seg, har regjeringen satt foten ned for felling av 32 ulver i ulvesonen. Begrunnelsen er at det ikke er åpning i naturmangfoldloven eller Bern-konvensjonen for å tillate felling fordi det ikke er et stort nok skadepotensial i sonen.

Med det ikke alle er klar over, er at konsekvensen kan være langt flere ulver i Norge fremover.

I dag er det mellom 65 og 68 ulver i ulvesonen, noe som er langt over bestandsmålet Stortinget har satt. Likevel kan ingen med loven i hånd begrense ulvestammen fra å øke enda mer så sant skadepotensialet er det samme. Og det vil det fortsette å være i all den tid det ikke er beitedyr i ulvesonen. Det bekrefter Helgesen.

– Det er et spørsmål om at vi har en ulvesone. Det har stått fast veldig lenge. En effekt av ulvesonen er at det ikke er beitedyr på utmark og dermed er skadepotensialet lavt, sier Helgesen, som legger til at dersom en ulv har truende atferd kan den tas ut som skadefelling.

– Nå kan det bli veldig mange flere ulver?

– Det er en helt ny situasjon. Vi har en bestand som er høyere enn bestandsmålet og det er mer ulv i Norge enn på 100 år. Dette er en av grunnene til at vi nå overvåker utviklingen mye grundigere. Radiomerking er et eksempel på det. Det som er viktig for oss, som er utgangspunkt for mye av uroen, er at ulven ikke skal være en fare for dyr og annen eiendom.

Les også: Ingen ulvefred i sikte

Ulvesonen

Ulvesonen ble fastsatt av Stortinget i 2004, og målet med ulvesonen er å ha en todelt rovdyrpolitikk, hvor man både har rovdyr og husdyr. I ulvesonen er det rovdyr som har forrang foran beitedyr.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum mener ulvesonen nå blir et ulvereservat.

– Helgesen sier at det bare er sau som teller som skadepotensial. Der det er ulv, er det ikke sau. Kjører du logikken helt ut blir det dermed ikke mulig å ha forvaltning av ulv i ulvesonen. Det har aldri vært Stortingets mål at det skal bli et ulvereservat slik det nå blir, sier han.

– Helgesen, bør vi begynne å snakke om at ulvesonen virker mot sin hensikt?

– Vi forholder oss til et vedtak som Stortinget har gjort om at vi har en ulvesone. Det var få, om noen, som var imot da ulvemeldingen ble vedtatt, sier han.

– Men virker den mot sin hensikt? Målet med ulvesonen var ikke å få flere hundre ulver man ikke kan ta ut?

– Nei, nå vet vi ikke noe mer enn at vi har det antallet ulv vi har nå. Det er ikke gitt at det vil øke, men vi kan anta at det vil øke. Det har vi tellinger på. Det som er viktig er at vi sørger for at vi har en lovgivning og en forvaltning som bidrar til at folk ikke blir urolige for eiendommen sin, liv og helse, sier ministeren.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Endre loven

Under gårsdagens redegjørelse for Stortinget, sa Helgesen at regjeringen iverksetter flere tiltak. Et tiltak han vurderer, er om naturmangfoldloven må endres. Som Dagsavisen omtalte i går har svensk høyesterett tillatt felling av 24 ulver i Sverige med begrunnelse i en lovhjemmel fra Bern-konvensjonen og EUs habitatdirektiv. Den lovhjemmelen er ikke i det norske lovverket.

– Av en eller annen grunn ble den hjemmelen ikke tatt inn i naturmangfoldloven. Man har klippet og limt fra Bern-konvensjonen, men så har man utelatt et strekpunkt i hjemmelen, forklarer Helgesen.

Spørsmålet regjeringen ser på nå, er om man kan inkludere dette punktet også i den norske naturmangfoldloven. Men her kommer regjeringen i konflikt med Venstre: I samarbeidsavtalen mellom regjeringen, KrF og Venstre heter det at naturmangfoldloven ligger fast.

– Naturmangfoldloven er basert på en internasjonal forpliktelse, Bern-konvensjonen. Dette er en endring som vil gjøre naturmangfoldloven mer lojal til Bern-konvensjonen, og det stiller seg i et annet lys. Det burde være mulig for alle å vurdere, sier Helgesen.

Det er ikke Venstre helt enig i:

– Samarbeidsavtalen og naturmangfoldloven ligger fast. Om det skal være justeringer, må det være ut fra en høyere bestand enn i dag, sier Venstres Ola Elvestuen.

Instruksjon

Tidligere har Senterpartiet, Ap og Frp åpnet for at de kan være villige til å instruere Helgesen til å likevel tillate felling. Sp-leder Vedum gjentok i går at han fortsatt er åpen for dette.

Dette kommenterer Helgesen slik:

– En av våre vurderinger er at hvis vi hadde fattet et annet vedtak så ville det bli tatt inn i domstolen og at det er sannsynlig at domstolen ville stoppet lisensfellingen uansett. Det samme vil gjelde om vi gjør om på vedtaket etter instruksjon fra Stortinget, sier statsråden.

– Jeg har blitt anklaget for å bruke mye tid på jussen, men vi er i en situasjon der jussen står i veien for politikken. Men jussen og loven må vi forholde oss til, sier Helgesen.

Mer fra Dagsavisen