Nå vil hun ha mer skattekutt

– Husker dere da vi snakket om sammenhengen mellom lavere skatt og moderate lønnsoppgjør, spurte Siv Jensen fra talerstolen på Fremskrittspartiets landsstyremøte på Gardermoen i går.

– Nå gjør partene sitt med hensyn til moderasjon i lønnsoppgjøret, og vi vil sørge for lavere skatter. Det er bra. Da fungerer det, var budskapet til Frp-lederen, som til stor applaus fra tilhørerne trakk slutningen: Sjelden har det vært en bedre grunn til å kutte skatter og avgifter i Norge.

Les også: Høyres skatteskisse i søppelbøtta

Urolig tid

Jensen var i går tydelig på at neste års statsbudsjett vil være preget av tyngre økonomiske tider. Situasjonen er krevende, og det viktigste er å sikre folk jobb, var budskapet.

– Vi må sikre kjøpekraften i norsk økonomi. Derfor er det viktig med skattekutt, sa hun.

I tillegg til at hun vil gjøre noe med selskapsskatten, som i Norge er høyere enn i våre naboland, vil Jensen redusere det generelle skatte- og avgiftsnivået.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Øk utgiftene

– Nei.

Det er det kontante svaret fra sosialøkonom ved Frischsenteret, Knut Røed, på spørsmålet om Siv Jensen skisserer rett medisin for norsk økonomi.

– Det er det siste norsk økonomi trenger nå. Hvis vi kunne tenke oss å øke etterspørsel og aktivitet i norsk økonomi er det langt mer effektivt å øke utgiftene. Da sysselsetter man folk direkte. Å dele ut penger til folk vil ikke øke aktiviteten i norsk økonomi, sier Røed.

Les også. Legger Scheels forslag til inndekning i skuffen

Moderat lønnsoppgjør

Jensen var i gårsdagens tale opptatt av å understreke skattekuttene den blåblå regjeringen allerede har gjort for økonomien til folk flest.

Hun nevnte et eksempel med at en «vanlig familie» har fått 10.000 kroner mer å rutte med som følger av de blåblås skattekutt.

Et lønnsoppgjør for en kommuneansatt på omtrent 2,25 prosent, vil ifølge tall VG har hentet inn utgjøre omtrent den samme summen i økning, da kun for én lønnsmottaker. Det er ventet en prisvekst på 2,5 prosent, og et lønnsoppgjør på 2,25 prosent vil altså ligge under prisstigningen.

– Nå ligger det an til et moderat lønnsoppgjør uansett. Men det er ikke nødvendigvis sånn at skattelettelser bidrar mer til økonomien enn en god lønnsvekst, sier Røed.

Dersom Jensen vil bruke skattelette som middel for å styrke økonomien, må hun i så fall kanalisere lettelsene til dem med dårligst råd, understreker sosialøkonomen.

– Det vil gi en raskere effekt på økonomien, for det er de som faktisk bruker de pengene de får ekstra. Men til nå har mye av skattelettelsene gått til dem som allerede har en god økonomi. Effekten konjunkturmessig er sånn sett liten. Alt i alt er dette en veldig kortsiktig politikk, da skattenivået uansett ikke er spesielt høyt i Norge, avslutter Røed.

Les også: Intet skatteforlik i mars

KrF: – Advarer mot ensidig fokus på skattelette

– Siv Jensen må være forsiktig med å ha overdreven tro på at skattelette er eneste medisin nå, sier Hans Olav Syversen, finanspolitisk talsperson i KrF.

Syversen er enig i at det er lurt å vurdere selskapskatten og skatten til folk flest, men KrF er også opptatt av balansen i statsbudsjettet, forteller han.

– Vi må bruke budsjettet aktivt for å motvirke ledighet. Derfor vil jeg advare mot et ensidig budskap om at skatte­lette er eneste måte. Dersom man vil fortsette med skattelette på selskaper, så må vi også intensivere arbeidet mot at bedrifter flytter skattebyrder til andre land, såkalt overskuddsflytting. I tillegg så må vi se på skatten på forbruk, dersom vi skal redusere skatten på næringsliv og arbeid. For å få et mer effektivt system må skatt på forbruk trolig økes, sier Syversen.

Skatt blir tema i budsjettforhandlingene til høsten, men det har også vært tema i Stortinget i vinter, i arbeidet om å få på plass en skisse til skatteforlik.

– Det forhandles i komiteen. Vi er opptatt av at vi må sikre at alle bidrar. Dersom vi skal ha lavere satser, må vi sikre et bredere grunnlag, blant annet gjennom å arbeide mot at bedrifter flytter overskudd utenlands, sier Syversen.

At selskapsskatten bør ned, parallelt med inntektsskatten, har ikke vært kontroversielt i forhandlingene, forteller Venstres finanspolitiske talsperson, Terje Breivik. Regjeringen fikk gjennomslag for å redusere selskapsskatten fra 27 til 25 prosent neste år, og at inntektsskatten settes ned tilsvarende. De har foreslått å redusere satsene til 22 prosent innen 2018.

– Det er i tråd med hovedtrekkene i forslaget til skatteutvalget. For å legge til rette for en skattetilpasning må inntektsskatten følge med selskapsskatten. Men det viktige i dette videre blir dessuten å senke skatter og avgifter på klimavennlige alternativer, som nullutslippsbiler, forteller han.

Les også: Frp har liten tro på et bredt skatteforlik