Innenriks

Mysteriet julestjernen

ASTRONOMI: Det vi forbinder med julestjernen, vil lyse ekstra sterkt og flott i år. Men hva var det de tre vise menn egentlig så?

Du ser a over taket der a‘ Jordmor-Matja bor, ifølge Prøysen-visa. Og kanskje får du med deg filmen om «Jakten på julestjernen», eller du sitter på en kirkebenk og hører om hvordan de tre vise menn fant fram til Jesusbarnet:

Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tida Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett stjernen hans gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.» (Matt, 2:1-3)

To planeter

Hva var det egentlig de så? Astronomer har blant annet foreslått komet, nova (en stjerne som plutselig vokser enormt i lysstyrke) og supernova (en stjerne som eksploderer). Men:

- Den beste teorien er at det var snakk om to planeter som sto uvanlig tett på himmelen tre ganger på kort tid i år sju før vår tidsregning, sier astronom Knut Jørgen Røed Ødegaard.

Nærmere bestemt dreier det seg om planetene Jupiter og Saturn. Planetene og stjernebildene hadde stor mytologisk betydning for datidas lærde, som derfor så et viktig symbol i himmelbegivenheten.

- Magerne, Babylons astronomer, hadde opptil 60 år i forveien regnet ut at Jupiter, i tre måneder av året 7 f. Kr., skulle søke sammen med Israels stjerne Saturn. Dette skulle skje midt i stjernebildet Fiskene, som representerte landområdet Judea. Av dette tolket de at en stor konge skulle bli født i Israel, forteller Ødegaard.

Stjernen gikk foran

Det nye testamente i Bibelen lar stjernen spille en vesentlig rolle. Kong Herodes kalte vismennene sammen og «spurte dem nøye ut om tida da stjernen hadde vist seg» (Matt 2:7), før han kommanderte dem til å dra til Betlehem og melde fra når de hadde funnet barnet. De fant ifølge evangeliet Jesus ved hjelp av stjernen: «Og se, stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem inntil den ble stående over stedet der barnet var. Da de så stjernen, ble de fylt av jublende glede» (Matt, 2: 9-11).

- Stjernen spiller en sentral rolle i det storpolitiske maktdramaet, mellom konger av ulike slag og mellom ledere av folket, sier Marianne Kartzow, professor ved Det teologiske fakultet på Universitetet i Oslo.

Men heller ikke teologer har vært enige om hva vismennene egentlig så. Her går diskusjonen imidlertid på stjernens symbolske betydning, ikke den astrologiske forklaringen.

- Bibelfagsforskere vil som regel være mest interessert i hvilken funksjon stjernen har, sier Atle Ottesen Søvik, studiedekan ved Det teologiske Menighetsfakultetet (MF).

Hans Kvalbein, professor emeritus i Det nye testamentet ved MF, påpeker at astronomiske fenomener ble forbundet med en konges komme også i Det gamle testamente: «En stjerne stiger opp fra Jakob, en kongsstav løfter seg fra Israel» (4 Mos 24,17).

Feil dato?

Ifølge Ødegaard kan ikke «julestjernen» ha sett ut som en stjerne, selv om planetene sto tett.

- Men symbolikken og dyrekretslyset som pekte mot Betlehem, var viktig nok, sier han.

Dyrekretslyset, eller zodiaklyset, er et diffust lys som står opp fra horisonten fordi ørsmå støvpartikler i verdensrommet blir opplyst av solen. Mange antar at datoen for de tre vismennenes besøk egentlig var 12. november, ikke 24. desember. Da sto planetene stille på himmelen, og dette kan samtidas astronomer og lærde ha sett på som høydepunktet blant de tre samstillingene Jupiter og Saturn hadde.

- Når zodiaklyset ble betraktet fra Jerusalem mot Betlehem på den aktuelle datoen, viser beregningene at det hadde form av en lyskjegle med Jupiter og Saturn øverst i kjeglen og lysstrålen vendt nedover mot Betlehem. Lyskjeglen ble steilere utover kvelden, slik at lyset som så ut til å komme fra stjernen, fulgte planetene i deres bevegelser og pekte ned mot det samme stedet, sier Ødegaard. (NTB Tema)

Mer fra Dagsavisen