Innenriks

Munnhuggeri på Stortinget

Det ble iltert da tidligere Telenor-sjefer Svein Aaser og Jon Fredrik Baksaas måtte svare på hvorfor Telenor ga feil informasjon til næringsminister Monica Mæland.

- Det er med ufattelig at jeg har blitt betegnet som løgner. Det er en helt ny hverdag jeg ikke har opplevd fra det politiske Norge før, og jeg tar sterk avstand fra det, sier Svein Aaser i sin innledning før kontrollhøringen på Stortinget.

Den tidligere Telenor-styrelederen møter sammen med tidligere Telenorsjef Jon Baksaas i Stortinget.

Hovedspørsmålet de to må svare på, er hvorfor Telenor ga feil informasjon til næringsminister Monica Mæland (H) om hvordan Telenor håndterte korrupsjonssaken i Vimpelcom.

Da Mæland fikk informasjon hun mente hun skulle hatt før, resulterte det i at Aaser trakk seg som styreleder med umiddelbar virkning. Dette er også bakgrunnen for at Stortinget har kalt inn til ny høringen i saken.

Interessante samtaler

Aaser fikk anledning til å beskrive sin side av saken da han som styreleder fikk informasjon om varslersaken fra 2011.

- Vi hadde styremøte 2014 der vi var enige om at Baksaas skulle tre ut av styret i Vimpelcom. I den sammenheng fikk vi også en gjennomgang av advokatfirmaet Hjort. De konkluderte med at det ikke hadde vært et brudd på norsk lov. Da slapper man litt av.  Saken ble ikke videre diskutert i styret. Vi så ikke dybden i saken, før Sigve Brekke, ny konserndirektør,  fikk i oppdrag å se nærmere på Vimpelcom. Vi skulle forstå Vimpelcom og vurdere å komme oss ut.

5. oktober 2015 kom beskjeden om at Telenor vil selge sin andel i Vimpelcom. Senere denne måneden blir Aaser avsatt. Aaser sier de i 2015 fikk ny informasjon om saken, og gikk rett til statsråden.

- Vi varslet statsråden. Samtalene oss i mellom  var ganske interessante. Vi erklærte uenighet og jeg trakk meg fra styret, sier Aaser.

En av Høyres representanter i komiteen, Erik Skutle, borret videre i vurderingene til  Telenor-styret i desember i 2014.

- Baksaas skrev et personlig notat med en bekymring om informasjonen som hadde kommet opp. Med tanke på alt som hadde vært oppe i denne saken, er det ikke litt rart at dette ikke ble bragt videre til største eier?, spurte Skulte.

I dette tilfellet er største eier er staten, næringsdepartementet.

- Vi var så ekstremt glad for at det ikke var noe som var lovbrudd av Telenor-sansatte. Derfor gikk vi videre til andre saker, sier Aaser.

- Tar avstand fra din påstand

Også komitéleder Martin Kolberg (A)  satte Aaser til veggs i høringen.

- Du visste da saken gikk i stortingssalen at statsråden ikke hadde den hele og fulle informasjonen. Hun gikk i salen og at alt var greit, før det viste seg at det ikke var greit. Dette skjedde dessuten til tross for at du i forrige høring sa du ville legge taushetsplikten til side, sa Kolberg.

Denne fremstillingen likte ikke Aaser.

- Jeg tror Kolberg må være tydeligere i hukommelsen. Jeg sa ikke at jeg hadde taushetsplikt. Jeg har fortalt nå hvorfor ikke 2011-saken ble meldt tilbake. Den ble håndtert riktig. Jeg tar derfor sterk avstand fra din påstand, sier Aaser.

Framhever Deloitte-rapporten

Baksaas viser til at Telenors rapport fra Deloitte fastslår at Telenor ikke medvirket til korrupsjon.

- Det er styret i Vimeplcom som er ført bak lyset av andre i Vimpelcom-systemet, sier Baksaas.

- Jeg tar til etterretning at vurderingene kunne ha blitt gjort annerledes. Vi tar lærdom. Min dialog med næringsdepartementet har alltid vært åpen og basert på den tillitt og innsikt jeg hadde hele tide, sier Baksaas.

Holdt tilbake opplysninger

Baksaas har blitt beskyldt for å holde tilbake informasjon fra forrige høring. I dag erkjente han at han ikke meddelte alt han visste i frykt for å skade poltietterforskningen i Vimpelcom.

– I januar 2015 omtalte jeg ikke informasjon ut fra den påbegynte etterforskningen. Fra 2014 la vi full vekt på å samarbeide med politiet, og jeg la til grunn at informasjonen var delt med dem som det åpenbart skulle deles med konfidensielt stempel. For oss var det avgjørende viktig å ikke komme i en situasjon der vi kunne beskyldes for å dele taushetsbelagt informasjon som kunne ødelegge etterforskningen, forklarte Baksaas.

I dag sier han at han ikke var “presis” nok da han i fjor sa han la taushetsplikten til side.

– Jeg var ikke presis nok om at det ikke handlet om informasjon som tilhørte etterforskningen. Hadde jeg brakt noe av dette videre, så skulle jeg likt å se hvilken debatt vi da hadde fått, sa Baksaas.

Bråk

Bakgrunnen for høringen er at teleselskapet Vimpelcom, der Telenor eide 33 prosent, har erkjent å ha betalt nesten èn milliard kroner i bestikkelser i bytte mot lukrative telelisenser. I februar aksepterte selskapet en bot på om lag 6 milliarder kroner.

Stortinget hadde høringer i fjor, men besluttet å gjenåpne saken og ha ny høring etter at det ble kjent at næringsminister Monica Mæland hadde fått ny informasjon om saken.

Høringen var egentlig planlagt før jul, men ble utsatt ett halvt år fordi Økokrim og riksadvokaten fryktet for bevisforspillelse.

Det har vært mye bråk rundt dagens Telenor-høring i Stortinget. Mange kritikere mener det er unødvendig at Stortinget skal ettergå hva som foregikk i Vimpelcom-styret.

NHO-leder Kristin Skogen Lund, leder for Finans Norge, Idar Kreutzer, og Agenda-leder Marte Gerhardsen mener kontrollkomiteen under Martin Kolbergs ledelse setter hele den norske eierskapsmodellen i fare når Stortinget blander seg inn i regjeringens forvaltning av statlige børsnoterte selskap.

I Dagsavisen har Kolberg slått tilbake mot kritikerne:

– Vår sak er å kontrollere om departementet har hatt kunnskap eller ikke om hva som foregikk i Vimpelcom. Vi vet nå at Telenor ikke informerte statsråden riktig, slik at hun gikk til Stortinget på gale premisser. Hvis ikke kontrollkomiteen skulle gå inn i en sånn sak, forsømmer vi vår oppgave, mener Kolberg.

Mer fra Dagsavisen