Motsetter seg nye miljømål

– Det er utrolig at en hel industri mener de er høyt hevet over nye miljøkrav, sier Christian Steel, generalsekretær i SABIMA, Samarbeidsrådet for biologisk mangfold.

Energi Norge, på sin side, påpeker at vannkraftproduksjonen kan bli redusert med over 1 milliard kilowattimer i året, hvis miljøhensyn får veie tyngst.

– Energimeldingen som Stortinget nylig behandlet, slår fast at den fornybare og regulerbare vannkraften er ryggraden i det norske energisystemet. Nå må regjeringen følge opp med vedtak som prioriterer den regulerbare vannkraften, sier administrerende direktør Oluf Ulseth.

Han får støtte ikke bare fra LO og NHO, men også fra Industri Energi, Fellesforbundet, EL og IT Forbundet, Norsk Industri og NELFO.

Krav om miljømål

Utgangspunktet for de åtte arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene er EUs vanndirektiv, som Norge har sluttet seg til. Der stilles det blant annet krav om at det skal settes miljømål for alle vassdrag. I tråd med dette har de 11 vannregionene her til lands, utarbeidet vannforvaltningsplaner med foreslåtte miljøtiltak for å kunne ta vare på eller forbedre vannmiljøene som er hjemmet til utallige arter. Disse vannforvaltningsplanene skal snart godkjennes av regjeringen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Tap

– Summen av alle miljømålene i disse vannforvaltningsplanene, kan ramme 450 av landets om lag 1.500 kraftverk. De aktuelle kraftverkene står for 80 prosent av den norske kraftproduksjonen, forteller Ulseth.

– Hvordan vet du det?

– Dette går fram av en rapport som Multiconsult har laget for oss, svarer Ulseth.

– Hvordan kan miljømålene føre til mindre produksjon ved så mange kraftverk?

– Ved krav til minstevannføring i elver, noe som fører til at mindre vann kjøres gjennom kraftverkene. Også begrensninger ved hvor mye vann som kan lagres i dammene, vil kunne påvirke kraftproduksjonen. Til sammen kan vi tape et par Alta-kraftverk, mer enn 1 TWh årlig, på miljømålene. Det innebærer at verdier i størrelsesorden 10 milliarder kroner kan gå tapt.

Les også: Fra CO2 til H2O – nå skal Norge bygges for hydrogenbiler

– Dårlig begrunnede krav

– Har dere ingen forståelse for intensjonene med EUs vanndirektiv?

– Jo, så absolutt. Vi driver med aktivt miljøarbeid i de vassdragene vi opererer i, og det ligger også i konsesjonskravene at vi må ta hensyn til miljøet. Men mange av de nye miljøkravene er dårlig begrunnet og forholder seg ikke til kostnadssiden. Vi sier ikke at vanndirektivet ikke skal gjennomføres, men at regjeringen må prioritere den regulerbare vannkraften ved behandlingen av de regionale vannforvaltningsplanene, slik at den kun unntaksvis blir berørt, svarer Ulseth.

Både Energi Norge og de sju andre nevnte organisasjonene frykter nå at regjeringen med klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) i spissen, skal fatte vedtak som låser Norge til å gjennomføre miljøtiltak som innebærer varige begrensninger i kraftproduksjonen.

– Det er viktig å sikre råderetten over den regulerbare vannkraften. Vi har hatt stor glede av den, og vi vil få enda mer nytte av den i tiden framover, sier Ulseth.

– Under 1 prosent

Christian Steel i SABIMA har liten forståelse for Energi Norges argumentasjon.

– Det anslåtte produksjonstapet er på under 1 prosent av norsk vannkraftproduksjon, påpeker Steel.

– Et slikt produksjonstap er ubetydelig sammenlignet med all kraften som kommer fra de nye vannkraftkonsesjonene. I tillegg har klimaendringene ført til økt nedbør, noe som har gitt de fleste norske vannkraftprodusenter økt avrenning og «gratis» ny kraft, fortsetter han.

Les også: – Regjeringen er naturfiendtlig

Gullgruve

Steel reagerer med stor undring på det han omtaler som «frontalangrepet» på den helhetlige forvaltningen av norske vann og vassdrag.

– Norsk vannkraft har vært en gullgruve. Turbinene produserer i tiår etter at de er nedskrevet, og er rene pengetrykkerier for kraftprodusentene. Hvis det er en bransje som bør ha råd til å ta moderne miljøhensyn, er det vannkraften, understreker Steel.

Samtidig minner han om at verden faktisk har forandret seg på grunn av hensynet til miljøet.

Ikke enerett

– Tenk bare om aluminiumsindustrien hadde fått slippe ut like mye giftstoffer til luft og vann som for 50 år siden, med de store negative miljø- og helseeffekter det medførte. Eller om det ikke var blitt stilt strengere krav til svovelutslipp fra trafikk i byene enn for 50 år siden. Vannkraftbransjen må akseptere at de ikke har enerett på norske elver, og at det også er andre interesser som har legitim rett på sin del av vannet.

En godkjennelse av de regionale vannforvaltningsplanene vil bidra til et løft for norsk vannmiljø, mener Steel.

– Det er avgjørende at regjeringen bruker denne anledningen til å sikre god miljøtilstand i våre vassdrag ved å prioritere viktige samfunnsinteresser og de internasjonale forpliktelser Norge har påtatt seg.