Innenriks

Mette-Marit ber pressen holde seg unna Marius

- De siste par årene har vært preget av en utvikling jeg som mor selvfølgelig gjerne skulle vært foruten. Marius har blitt utsatt for et press fra deler av norsk presse, jeg mener ikke er dem verdig, skriver kronprinsessen i et åpent brev.

«Lille» Marius blir 20 år i morgen 13. januar. I den anledning har Mette-Marit publisert et åpent brev på Slottets hjemmesider.

Her ber Mette-Marit pressen holde seg unna sønnen, som nå flytter til USA for å studere.

- Marius ønsker ikke å leve et liv i offentligheten. Min forpliktelse overfor ham som mor er å ta det ansvaret som ble gitt meg på Aker sykehus for 20 år siden alvorlig. Derfor velger jeg nå å be deler av norsk media la ham få lov til å slippe et fokus han ikke ønsker, når han nå blant annet av den grunn velger å reise til utlandet for å studere, skriver kronprinsessen.

Det var NRK.no som først omtalte brevet.

Uverdig press

Kronprinsessen skriver videre at Marius har hatt en rolle i norsk offentlighet som er vanskelig å definiere.

- Marius ble et symbol på det uvanlige valget vi gjorde da vi giftet oss,samtidig skal han ikke bære offentlige plikter som sine søsken. Han skal ikke ha en offentlig rolle og er ikke en offentlig person.

Mette-Marit mener sønnen den siste tiden har  blitt utsatt for et press fra deler av norsk presse, som ikke er verdig:

- Noen få medier har valgt å skrive om ungdommelig ubetenksomhet. Det ville vært unaturlig hvis det ikke fantes eksempler på det.Jeg er i hvert fall glad for at alt mitt ungdomsopprør ikke ble fulgt med argusøyne. Det hadde sett mye verre ut, skriver hun.

Marius havnet i medienes søkelys blant annet da han la ut flere luksusartikler til salgs på finn.no med Slottet som adresse, og etter at han hadde en gjesterolle i det svært populære NRK-serien, Skam.

Slettes fra nett

Ifølge NRK skal kongehuset i morgen slette Marius Borgs Høiby sin profil på kongehuset.no. Dermed blir han ikke lenge å finne under fanen «kongefamilien» sammen med søsken, mor og stefar. Han skal ikke lenger ha offisielle oppdrag for kongehuset.

Les Mette Marits brev:

Marius 20 år

Helt siden jeg for 20 år siden så Marius åpne øynene for første gang,
har jeg først og fremst vært mor.
Jeg var 23 år og fikk et stort ansvar.
Det har vært den største gaven i livet mitt.

Marius har alltid hatt en rolle som har vært vanskelig å definere i det offentlige rom. Han er og blir en usedvanlig viktig del av vår familie.
Marius ble et symbol på det uvanlige valget vi gjorde da vi giftet oss,
samtidig skal han ikke bære offentlige plikter som sine søsken.
Han skal ikke ha en offentlig rolle og er ikke en offentlig person.

Rollen har også vist seg vanskelig å tolke for mennesker rundt oss i det private. Helt fra han var bitte liten. Alt fra foreldre som har kommet med bekymringer og velmente råd, til lærere som alltid har hatt andre forventninger til Marius sin oppførsel enn til andres.
Og jeg er ikke noe bedre selv. Som mor tar jeg meg ofte i å ha forventninger til Marius sin oppførsel som er urealistiske, og annerledes enn hva jeg ville hatt til hans søsken.

Da Marius var liten hadde vi stort sett journalister som fast sto utenfor huset der vi bodde. NRK Dagsrevyen fulgte oss når vi lekte i Frognerparken om ettermiddagen. Marius var 3 år. Ikke engang Se og Hør ville finne på å gjøre det mot et barn i dag.
Heldigvis. Men det at Marius har blitt 20 gjør ikke at han er fritt vilt igjen.

De siste par årene har vært preget av en utvikling jeg som mor selvfølgelig gjerne skulle vært foruten. Marius har blitt utsatt for et press fra deler av norsk presse, jeg mener ikke er dem verdig.

Noen få medier har valgt å skrive om ungdommelig ubetenksomhet. Det ville vært unaturlig hvis det ikke fantes eksempler på det.
Jeg er i hvert fall glad for at alt mitt ungdomsopprør ikke ble fulgt med argusøyne. Det hadde sett mye verre ut. Jeg vil gjerne benytte anledning til å takke alle medier som har behandlet Marius sin ungdomstid med klokskap.

Livet er skjørt, dere. Og vakkert.
Hvis vi tar det på alvor så prøver vi vel å se nyansene, og menneskene som hele, med muligheter, istedenfor at vi prøver å presse dem inn i små rom av fordommer.
Jeg håper inderlig at de arketypene som ser ut til å prege en liten del av medie-Norges tolkning av en 20-årings liv får motstand.

Marius ønsker ikke å leve et liv i offentligheten. Min forpliktelse overfor ham som mor er å ta det ansvaret som ble gitt meg på Aker sykehus for 20 år siden alvorlig. Derfor velger jeg nå å be deler av norsk media la ham få lov til å slippe et fokus han ikke ønsker, når han nå blant annet av den grunn velger å reise til utlandet for å studere.

I morgen reiser han ut i verden. En sjeldent nydelig ung mann, med et åpent blikk.
Som mor kunne jeg ikke vært stoltere.

Og til dere andre 20- åringer der ute. Jeg er så stolt og imponert av hvem dere er.
Gjennom arbeidet mitt, og all kontakt jeg i årenes løp har hatt med Marius sine venner og bekjente, har jeg sett noe av hva dere står i. Jeg ønsker dere alt godt.

Og husk.

"Life is the only way.
To get covered in leaves,
Catch your breath on sand,
Rise on wings;

To be a dog,
Or stroke its warm fur;
To tell pain
From everything it´s not;

To squeeze inside events,
Dawdle in views,
To seek the least of all possible mistakes;

An extraordinary chance
To remember for a moment
A conversation held with the lamp
switched off;

And if only once
To stumble on a stone,
End up soaked in one downpour or
Another,

Mislay your keys in the grass;
And to follow a spark on the wind with
Your eyes;

And to keep on not knowing
Something important

(«A Note», Wislawa Szymborska)

Mer fra Dagsavisen