Innenriks

– Mest groteske siden nazismen

Ettertiden vil kunne dømme oss om vi ikke tar vår del av ansvaret og bidrar til å bekjempe terrororganisasjonen IS, mener Knut Arild Hareide (KrF).

Mens resten av opposisjonen er kritisk til at norske styrker også skal inn i Syria, har KrF valgt å stille seg på linje med regjeringen og Arbeiderpartiet.

– Jeg tror ettertiden vil kunne dømme oss om vi velger å ikke vise at vi tar dette på alvor og støtter den koalisjonen som har en bred tilslutning blant landene rundt, og som det er folkerettslig grunnlag for, sier KrF-lederen til Dagsavisen.

Nettopp det folkerettslige grunnlaget for å sende norske styrker til Syria er omdiskutert. KrF føler seg trygg på at Utenriksdepartementets (UD) vurderinger holder vann.

– Da det var snakk om å bidra i Irak-krigen i 2003 var UDs spesialister helt klokkeklare på at det ikke var et folkerettslig grunnlag. I dag er de tydelig i sine vurderinger om at det er et folkerettslig grunnlag. Det vil alltid være debatt rundt dette, men som politiker vil jeg alltid lytte til våre beste fagfolk, sier Hareide.

Les også: Forsvarsministeren utelukker ikke skarpe oppdrag

– Truet inn i krig

Han legger ikke skjul på sin avsky for terrororganisasjonen IS.

– Jeg tror det norske folk forstår at en militær aksjon mot ISIL er nødvendig. ISIL er noe av det mest groteske vi har sett siden nazismen. De opptar store områder i Midtøsten, inntatt millionbyer og truet unge menn til å gå inn i krigen for dem. Dette er ikke frivillig, sier Hareide.

Han mener denne framferden krever at Norge er med å vise lederskap.

– Vi har et ansvar når vi opplever at steder der kirkeklokkene har ringt i 2000 år, nå har fått en brått slutt. Det betyr ikke at jeg kun tenker på mine kristne søstre og brødre, for jeg tenker også på mine muslimske brødre og søstre, men det er en vekker som viser at det å faktisk ta de mest alvorlige grepene er nødvendig, sier Hareide.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Vil ha bredere debatt

Forsvarsministeren valgte å innkalle den lukkede utvidede utenriks- og forsvarskomiteen dager etter Stortinget hadde tatt sommerferie. Det bare uker etter at Godal-utvalget, som har gjennomgått Norges innsats i Afghanistan, anbefalte mer åpenhet om norske utenlandsbidrag.

– Her har jeg lyst å gi honnør til SV for å løfte nettopp den åpenhetsdebatten. Dette er et vanskelig tema fordi det også går på sikkerhet. Men jeg har også utfordret regjeringen til å legge til rette for en bredere debatt i åpenhet om de tingene vi kan ta i åpenhet, sier Hareide.

Han opplever likevel at Syria-bidraget har hatt en helt annen forankring enn Libya-bidraget 2011.

– Libya er et eksempel der den rødgrønne regjeringen tok feil, og det planen om hva som skulle skje videre, ikke var til stede, sier KrF-lederen.

Les også: – Dette betyr at Rusland har rett til å angripe norske soldater

MDG: Frykter hengemyr

Hareide trekker fram at Libya-bidraget var problematisk fordi det ikke var en plan for etterspillet. MDG mener det samme er tilfellet for Syria.

– Det finnes ingen exit-plan for de norske spesialstyrkene. Vi er bekymret for at Norge vil bli sittende fast i en hengemyr som vi ikke kommer ut av. Vi må lære av Libya, Irak og Afghanistan, sier partisekretær Lars Gaupset, og viser til at samtlige opposisjonspartier med unntak av Ap og KrF er imot regjeringens beslutning.

– En kan spørre seg hva som er poenget med å konsultere Stortinget hvis en uansett har bestemt seg på forhånd.

SV: Burde lyttet mer til Godal-utvalget

Bård Vegar Solhjell (SV) er blant dem som reagerer tydeligst på at det kalles inn til lukket møte i den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen kun dager etter stortingssesjonen er over for å behandle det norske bidraget i Syria.

– SV vil ha dette åpent i Stortinget. Men i stedet for debatt på forhånd, får vi etterhåndsbehandling i høst.

SV er kritisk til at konklusjonene fra Godal-utvalget ikke er lyttet mer til. De kritiserte manglende åpenhet og debatt i Stortinget rundt forankringen av militære bidrag.

– Det er veldig spesielt at vi setter ned den tyngste gjennomgangen av en krigsoperasjon siden andre verdenskrig, som er bredt sammensatt, og så uker etterpå er konklusjonene som dugg for solen.

– I Stortinget debatterer vi hver minste bevilgning vi vedtar. Da må vi også diskutere deltakelse i konflikter og kriger, sier Solhjell.

Les også: - Hva er vitsen med å gjøre et grundig arbeid når man ikke bruker det til noe

Mer fra Dagsavisen