Med «Wake up call» til oljebransjen

Med oljepriser tett opp mot 50 dollar fatet igjen, har flere analytikere begynt å spørre seg: Hvor ble det av det grønne skiftet? Men Connie Hedegaard fra regjeringens utvalg for grønn konkurransekraft, advarer mot å lukke øynene for lavutslipps-framtida.

– De fallende prisene bør være en «wake up call», til alle oss alle sammen. I Norge har man levd veldig godt på et finansieringsbidrag fra en sektor som vi må gå ut fra i framtida ikke bidrar like mye, sier den tidligere EU-kommissæren for klimaspørsmål til Dagsavisen.

Neste uke reiser Hedegaard, som også er tidligere dansk energi- og klimaminister, til oljemessa Offshore Northern Seas (ONS) i Stavanger.

Advarer

I 2014 hadde ONS nesten 92.000 besøkende. Budskapet til dem fra klimatoppen er krystallklart.

– Jeg tror man skal passe seg for å bare håpe på at oljeprisen kommer opp igjen om to år, og kanskje Parisavtalen ikke blir til noe om Trump blir president. De som sitter litt for lenge og håper på at dette går over, de vinner ikke framtidens konkurranse, sier Hedegaard.

På klimatoppmøtet i Paris ble verdens land enige om en historisk klimaavtale som blant annet innebærer at en gang mellom 2050 og 2100, skal vi være klimanøytrale. Det innebærer at man ikke slipper ut mer klimagass i atmosfæren enn det man greier å fange opp eller fjerne. Så hva betyr det for Norge?

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Forventer svar

Det er Hedegaards utvalg for grønn konkurransekraft, som skal foreslå en overordnet strategi for å fremme grønn konkurransekraft fram mot 2030 og lavutslippssamfunnet i 2050.

Siden petroleumsnæringen fortsatt er Norges viktigste og største næring, skal Hedegaard først og fremst til ONS for å lytte.

Det er det hun har gjort til alle næringer hun og makkeren Idar Kreutzer har møtt gjennom utvalgsarbeidet. Hun går ut fra at oljebransjen er framoverlente i sine innspill.

– Jeg har store forventninger til dem, som til alle andre, sier Hedegaard, og utdyper:

– Det skal skje effektivisering, det skal skje forskning og utvikling. Men hva skjer med CO₂ fangst- og lagring? Hvem tar de store investeringene? Det forventer jeg at den største og sterkeste industrisektoren i Norge har noen svar på.

Hun viser til at også norsk økonomi må tilpasse seg lavutslippssamfunnet innen 2050.

– Det har jeg vanskelig for å se at man klarer om ikke petroleumsnæringen bidrar. Jeg er fullt klar over at dette ikke er lett. Det er heller ikke politisk lett. Det er krevende når inntektene staten har vært vant til faller, sier Hedegaard.

Bytt jobb

Krisen på Sørvestlandet har ikke helt sluppet taket. 36.598 oljerelaterte jobber er varslet kuttet, ifølge Stavanger Aftenbladets løpende oversikt.

Men Hedegaard mener det er gode utsikter for den spisskompetanse i andre grønnere næringer i vekst i Norge.

– Når oljeprisen nesten blir halvert på et års tid, og man står med noen ekstremt dyktige medarbeidere som plutselig ikke har arbeid i Stavanger-området hvordan kan man hurtigere styrke noen områder som kan bruke den høyt spesialisert arbeidskraften? Det handler om å være fleksibel som samfunn, sier Hedegaard.

Hun viser til at mange av de bedriftene hun og Kreutzer har besøkt gjennom utvalgsarbeidet er overbevist om de kan ha god nytte av den ledige kompetansen.

– Det er mennesker vi har møtt som er helt overbevist om at de kan brukes om det er til havvind, eller annen marin næring, sier Hedegaard.

Regjeringens ekspertutvalget skal levere sin strategi i slutten av oktober.

Les også: – Ingen pris på CO2