Mattetaperne blir enda flere

– Dette er en utvikling som har vedvart over tid. Vi har nå mye informasjon som viser at det ikke går rette veien for matteferdighetene til norske elever, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Birgitte Jordahl, til Dagsavisen.

I går ble statistikken over årets eksamensresultater for grunnskolen og videregående skole offentliggjort. Tallene er trist lesning for alle som hadde forventet at norske elever skulle bli bedre i matematikk.

Prosentandelen avgangselever i ungdomsskolen som fikk karakteren en eller to i matte i 2015 var 41,6 prosent. I 2014 var tilsvarende tall 38 prosent.

LES OGSÅ: Mer matte for de minste

Videregående skole

Kunnskapsdepartementet liker ikke det de ser.

– Vi har ikke tatt på alvor at norske elever ikke er så gode som elevene i land vi kan sammenligne oss med. Noe av grunnen er for dårlig matteundervisning og for dårlige fagplaner. Jeg er også usikker på om høyskolesystemet er gode nok til å undervise i didaktikk og undervisningsmetode i lærerutdanningen, sier Jordahl.

I den videregående skolen er det vanskeligere å sammenligne fra år til år, fordi det er åtte ulike mattefag elevene kan komme opp i, avhengig av hva slags linje de går. Men tallene viser at i sju av åtte mattefag er snittet det samme eller lavere enn i fjor. Det er også flere som får strykkarakteren 1.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Kunnskapsløftet

Allerede da det Kristin Clemet-ledede kunnskapsløftet ble satt i live i 2003 ble matematikkunnskaper definert som en av de aller viktigste basisferdighetene i skolen. Likevel faller eksamensprestasjonene. Det samme gjorde de i fjor, ifølge Utdanningsdirektoratet.

Jordahl mener at den nye politiske ledelsen i Kunnskapsdepartementet, under ledelse av Torbjørn Røe Isaksen, har satt i gang en rekke tiltak som vil bære frukter i framtida.

– Det er noe vi tok grep om straks vi kom i regjering. Vi startet straks med en formidabel øking i videreutdanning for mattelærere. Vi tror at elever som møter lærere med fordypning i faget, særlig i matematikk, vil få bedre undervisning. For å styrke den tidlige innsatsen har vi lagt på en halv milliard for å få flere hundre stillinger i 1. til 4. klasse, sier hun.

LES OGSÅ: – Lærerne må skjønne matematikk selv

Lærerutdanningen

Elevene som tok eksamen i våres har i praksis gått hele skolegangen etter at kunnskapsløftet ble innført. Jordahl er bekymret for at ikke alle norske kommuner har vært flinke nok til å følge opp kunnskapsløftet de siste 12 årene.

– Noen kommuner har tatt prinsippet om at skoleeier skal legge mye større til rette for en god utvikling i elevprestasjonen på alvor, men dessverre ikke alle, sier statssekretæren.

LES OGSÅ: Mener matteløftet er halvhjertet