Må likevel si opp

Dette opplyser Marc Gayorfar, leder for Norsk Tjenestemannslag i FHI, til Dagsavisen. Han har håpet på mer penger til FHI i revidert nasjonalbudsjett, men ingen signaler fra Helsedepartementet tyder på at så vil skje.

I flere tidligere artikler har Dagsavisen skrevet om konsekvensene av regjeringens store kutt i budsjettene til FHI, samtidig med en betydelig økning i kostnadene. Direktør Camilla Stoltenberg har i den anledning blant annet uttalt at «vi vil gjøre det vi kan for å unngå oppsigelser». Men nå synes det som om de ansattes største frykt likevel blir virkelighet, og at mange vil miste jobbene sine.

Les også: På helsa løs i helseinstituttet

120-150 årsverk

– Folkehelseinstituttet har et innsparingsbehov på cirka 90 millioner kroner for 2017 og 2018, påpeker Stoltenberg i et brev til Helse- og omsorgsdepartementet.

– Ledelsen har beregnet og vedtatt et behov for nedbemanning av 120-150 årsverk, heter det videre.

Nøyaktig hvem som kan risikere å bli vist utgangsdøren er så langt ikke klart, men det foreligger nå et forslag til hvor nedbemanningen trolig vil bli gjennomført.

– Utkastet viser at det er veldig lite av våre oppgaver som er skjermet mot kutt. Nesten all vår virksomhet, cirka 75 prosent av den, har havnet i kategorien «redusere omfang/effektivisering». I praksis kan det bety ostehøvelkutt, påpeker Gayorfar.

– Når nedbemanningsbehovet er så stort som det er, blir selv et ostehøvelkutt et dramatisk kutt på de fleste områder, fortsetter han.

I Dagsavisen 15. mars, advarte Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan mot konsekvensene av de store kuttene i FHI.

– Vi er bekymret for at viktig forskning og overvåkning, særlig innen rusfeltet (...) vil bli nedprioritert eller falle bort, uttalte generalsekretær Mina Gerhardsen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Kan ramme andre

Nå viser det seg at nettopp rusforskningen kan bli hardt rammet, etter å ha blitt del av kategorien «redusere omfang/effektivisering».

– Mens vi i mange andre forskningsmiljøer ved instituttet har en stor prosentvis andel forskningsfinansierte stillinger, finnes det kun faste forskerstillinger på rusfeltet, påpeker Gayorfar.

Les også: 80 milliarder sykere på fem år

Et ostehøvelkutt der kan dermed få større konsekvenser enn andre steder. Omfanget av rusforskningen og det forebyggende rusarbeidet kan derfor bli skadelidende i stor grad, tror han.

Også andre, slik som kommunene, Mattilsynet, Miljødirektoratet og Helsedirektoratet, kan bli skadelidende på grunn av kuttene i FHI. Gayorfar er urolig for konsekvensene.

– Hva skjer når vår kunnskapsstøtte til kommunene svekkes? Eller når kunnskapsstøtten til Mattilsynet blir dårligere og samfunnet får dårligere matsikkerhetsberedskap? spør han.

Les også: Eldre drikker mer og oftere