Innenriks

Må redde miljøet med forbud

Flere påbud, forbud og andre reguleringer er nødvendig for å redde klimaet og miljøet. Så langt har politikerne vært for tafatte, ifølge ny rapport.

Bilde 1 av 3

– Lover, påbud og forbud har vært upopulære en stund. I stedet har politikerne vært opptatt av å oppfordre folk til å ta miljøansvar gjennom informasjon og kampanjer. Men det som fører til endring er reguleringer. Et eksempel på det er røykeloven, som ikke bare gjorde gjorde slutt på røyking på utesteder, men også endret holdninger.

Det påpeker Ingun Grimstad Klepp, forsker ved Forbruksforskningsinstituttet, SIFO.

Hun har sammen med noen kolleger skrevet den oppsummerende rapporten som i dag lanseres under Forskningsrådets sluttkonferanse for forskningsprogrammet Miljø 2015. Rapporten omtaler hva som er oppnådd gjennom ti år med miljøforskning, men det blir også gitt råd om hva bør som gjøres for at klima- og miljømålene skal kunne nås.

Les også: Langsomt til garderobeskapet

Utviklingen går feil vei

Store mengder statistikk tilsier at politikerne så langt ikke har håndtert klima- og miljøutfordringene godt nok. Utslippene av klimagasser har fortsatt å øke. Vi kjøper rekordmange nye biler og kjører stadig mer med dem. Flyselskapene kan nærmest månedlig melde om nye passasjerrekorder. Vi kaster dobbelt så mye avfall som for 20 år siden. Samtidig fortsetter vi å kjøpe stadig mer av ting vi ikke har bruk for. Blant annet er det slik at åtte av ti nordmenn har mange klesplagg som aldri brukes.

Behovet for å gjøre ting på en annen måte, for klimaet og miljøets del, synes å være innlysende. Men ifølge den nye rapporten, er det ikke nødvendigvis din og min feil at ting hurtig er i ferd med å gå til det veldig varme stedet.

«Dersom forbrukere skal kunne velge produkter med lang levetid, lavt innhold av skadelige stoffer eller produkter produsert med lav miljøbelastning, kreves kunnskap (...) det ikke kan forventes at forbrukere alltid har» påpekes det.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Redskaper

Nanoteknologi nevnes som et eksempel i denne sammenheng. Hvor mange av oss er det som med hånden på hjertet kan påstå at vi vet hvilke produkter som inneholder nanoteknologi og hvordan teknologien virker?

Klepp bruker et annet bilde for å forklare hvor dødfødte politikernes oppfordringer om klima- og miljøvennlig oppførsel, kan være.

– Det nytter ikke å oppfordre folk til å ta bussen, hvis det ikke går buss. Forbrukerne trenger redskaper slik at de kan ta de riktige valgene, sier hun.

I forlengelsen av dette påpeker Klepp mangelen må på samsvar mellom det politikerne sier vi skal gjøre og det de selv gjør.

– De fleste er enige om at vi ikke skal hugge regnskog, men likevel er det lov å selge regnskogtømmer i Norge. Planter som er uønsket i Norge, og som myndighetene bruker penger på å fjerne «fra veikanten», kan vi likevel få kjøpt i hagesentrene.

Dette er bare to eksempler på områder hvor Klepp mener det er behov for regulerende tiltak, slik at ikke alt blir overlatt til den enkelte forbruker.

Les også: Drømmer om en grønn statsminister

Problematisk vekst

Et annet viktig moment som i dag gjør det tilnærmet umulig å nå klima- og miljømålene, er politikernes nærmest unisone lovprising av videre økonomisk vekst, påpeker Klepp.

– Det vi vet om forbruk, er at jo rikere vi blir, jo mer forbruker vi. Politikerne tror og håper at de skal klare å manøvrere seg ut av problemene ved hjelp av ny teknologi, men i praksis er dette svært vanskelig.

Det påpekte også Naturvernforbundet i Dagsavisen i februar. Da kom det fram at klimaeffekten av 34.000 nye elbiler på veiene i fjor, ble mer enn spist opp av at vi kjørte mye mer med bilparken totalt sett.

– Samtidig er det slik at når teknologien blir bedre, ved at biler bruker mindre drivstoff, vaskemaskiner mindre vann eller lyspærer mindre strøm, sparer ikke det bare miljøet, vi sparer også penger, fortsetter Klepp.

– De pengene vi får til overs, bruker vi på slikt som ovale weekender i London, selv om flyreiser er noe av det som belaster miljøet mest per krone.

Dette dilemmaet tilsier en ny miljøpolitikk, mener hun.

– Pengene til folk må kanaliseres i retning et forbruk som innebærer mindre miljøbelastning per krone.

Kjøp av bedre og dyrere produkter må erstatte dagens fokus på mengde, slik vi ser blant annet når det gjelder kjøp av klær, mener hun.

Klepp tar også til orde for mer kjøp av tjenester. For eksempel vil en dyr kjøttmiddag på restaurant, belaste miljøet mindre enn om du lager middagen selv, påpeker hun.

Les også: Det skal bli bilfritt i Oslo sentrum

Mer fra Dagsavisen