Innenriks

Må bli hørt, ber Grorud-ungdom

EKSTREMISME: For å unngå radikalisering er det viktig at alle får komme til orde, mener Grorud-ungdommer.

- Radikalisering er et mørklagt tema som få vet mye om. Det er stort sett mediene som styrer debatten, sier Daniel Nystadnes.

Han, Jemila Daush, Balla A. Rasool og ti andre ungdommer fra bydel Grorud var i slutten av januar på studietur i Malmö og København for å lære om radikalisering og ekstremisme. Med seg hadde de sju ansatte fra bydelen. Studieturen ble arrangert av Bydel Grorud. I høst fikk bydelen 150.000 kroner av byråd for eldre og sosiale tjenester for å jobbe mot ekstremisme og radikalisering. Turen var en del av denne satsingen.

- Det er de som føler seg utelatt fra samfunnet som risikerer å bli radikalisert. De som ikke får komme til orde, og bare blir sagt imot. Ungdom vil reagere hvis de ikke blir hørt, sier Nystadnes.

Politiets sikkerhetstjeneste definerer radikalisering som økende aksept for voldsbruk for å oppnå politiske, religiøse eller ideologiske mål. Rasool frykter at Norge kan få flere radikale ungdommer i framtida.

- Folketallet går opp og det kommer flere innvandrere til Norge. Hvis de ikke integreres og føler seg utestengt, kan det gi ekstrem tankegang, sier han.

- Ikke hvis vi får stoppet det da, smiler Nystadnes.

Les også: Slo alarm om radikalisering i 2007

Dialog

Rasool, Daush og Nystadnes opplevde at det var mer dialog og bevissthet og om radikalisering i Sverige og Danmark enn i Norge. De mener ekstremisme må forebygges ved at man snakker sammen og er åpne for at andre tenker ulikt enn seg selv.

- Det må være dialog med barn og unge om dette tidlig, gjennom skole og fritidsklubber. Barna må få si sine meninger, høre andres og se at det finnes ulike syn. Da lærer de å respektere at andre tenker ulikt, og er i bedre stand til å vurdere sine egne holdninger, sier Daush.

Denne uka brukte de kunnskapen fra Malmö og København til å lede dialogmøte om radikalisering med annen ungdom fra Groruddalen.

- Det er ingen vits i å dra på studietur hvis vi ikke gjør noe med det vi har lært, sier Daush.

Med på møtet var også Yousef Assidiq som fortalte om hvordan han havnet i et radikalt miljø etter å ha konvertert til islam. Nå planlegger bydelen faste møter annenhver måned, hvor ungdom kan snakke sammen om ulike viktige temaer. Informasjonssjef Anders Langfeldt-Rugelbak i bydel Grorud understreker at bydelen ikke har problemer med ekstreme miljøer i dag.

- Vi jobber aktivt for at Grorud skal være et godt sted å vokse opp, og at det heller ikke i framtida skal være grobunn for ekstreme miljøer, skriver han i en e-post.

Alle typer

Brynjar Lia er førsteamanuensis ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo, med radikal islamisme som forskningsfelt. Han sier det er veldig ulike årsaker til at noen havner i radikale islamistiske miljøer.

- Det handler i stor grad om ideologi og miljøet du befinner deg i. Mange blir påvirket av venner og familie. Noen er eventyrlystne, de er ikke redde for å ta risikoer, og oppsøker ekstreme miljøer fordi opplevelsene der gir adrenalinkick og spenning. Andre kan være stillfarne med behov for rammer eller utadvendte idealister. Men dette er gjerne unge mennesker, med sterkere søken og færre forpliktelser, sier Lia.

I tillegg til elementer av ungdomsopprør tilbyr ekstremistmiljøer en motkultur til etablerte normer som oppleves begrensende.

- Ekstreme salafistmiljøer representerer et todelt opprør, både mot storsamfunnet, som oppleves som diskriminerende mot muslimer med innvandrerbakgrunn, og mot de patriarkalske tradisjonene i de tradisjonelle muslimske miljøene, sier Lia.

I bølger

Forskeren tror ikke vi vil se en entydig stigende grad av radikaliserte ungdommer og ekstreme islamister i samfunnet, men at dette vil gå i bølger, i takt med hendelser ute i verden.

- Får vi nye konflikter som er like brutale og kommer like mye inn i stua som krigen i Syria, kan det gi nye runder med fremmedkrigere. Samtidig trenger ikke de som har reist til Syria nå være radikale islamister. De fleste er der for å bekjempe et undertrykkende regime. Det er nok veldig få som blir terrorister når de kommer hjem av den grunn, sier Lia.

Han sier forebygging av radikalisering er vanskelig og kan ikke gi noen svar på hva som bør gjøres.

- Vi må kanskje akseptere at vi ikke kan hindre alle i å bli radikalisert, sier Lia.

endre.stangeby@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen