Innenriks

Lykken er en hinderbane

HUNDER I HUNDRE: Fart, spenning og samarbeid. Agility byr på like mange gleder for oss tobeinte som for de firbeinte.

Med tunga ut av munnen og i fullt firsprang setter Gizmo, en blanding av shih tzu og nakenhund, fart mot hinderet.

- Over! roper matmor Siv Kjersti Haugen (41), som småløper ved siden av ham.

Gizmo forserer hinderet i et elegant hopp og følger Haugens videre kommandoer som kastes ut i raskt tempo.

- Hit, gjennom, over!

Gizmo fyker mellom slalåmpinnene, opp og ned en vippe, over bommen, og i et øyeblikks uoppmerksomhet strener han mot et hinder i stedet for tunnelen han egentlig skulle inn i.

- Gizmo, det er feil! Jaja, ler Haugen, og gir ham en pølsebit.

- Han får godbit selv om han gjør feil. Det er viktig å gi ros, sier hun.

Øker selvtilliten

I agility skal eieren, eller hundeføreren, lede hunden gjennom en løype med forskjellige hindre, i riktig rekkefølge, med færrest mulig feil og på kortest mulig tid.

Agility ble godkjent som konkurranseform i Norge av Norsk Kennelklubb i 1986.

- Interessen har økt veldig de siste årene. Dette er en veldig morsom sport, både for hund og eier, sier Gondola Guttormsen fra Norsk Kennelklubbs kompetansegruppe for Agility.

Det viktigste er å få det beste ut av hunden din, og å ha det gøy sammen. Agility er også en måte å bygge opp hundens selvtillit, selvstendighet og mot på.

- De hundene som er litt forsiktige og redde, vokser ofte spesielt mye på agility. Når de overvinner frykten og for eksempel klarer å gå over et «møne», som er 1,70 meter over bakken, blir de mer selvstendige, sier Guttormsen.

Agility passer for alle hunderaser, men for de største hundene vil noen av hindrene by på ekstra utfordringer.

- Irsk ulvehund og grand danois vil ikke klare alle hindrene like raskt som de mindre hundene. De kan selvsagt delta i agility, men i konkurranser med andre hunder må de ned på kne for å komme seg gjennom tunneler andre løper rett gjennom, og da tar det lengre tid, sier Guttormsen.

Full konsentrasjon

Uansett er dette er en fin aktivitet for alle hunder. Agility trener nemlig konsentrasjonen like mye som fysikken.

- Hunden blir kjempesliten av å ta imot alle beskjedene fra eieren, og å konsentrere seg om å gjøre alt riktig. Ofte er to ganger ti minutter med agility mer slitsomt for hunden enn en timelang tur, forklarer Guttormsen.

I agility konkurreres det i flere klasser, alt etter hundens størrelse og ferdigheter.

- Hunden må være 18 måneder før den får lov til å konkurrere. Først da er skjelettet ferdig utviklet, sier Guttormsen, og legger til at man også kan starte med hunder som er noen år gamle.

- Det er aldri for sent, så lenge hunden er i god form.

For hundeførerne er det heller ingen aldersgrense - barn og voksne kan konkurrere i samme klasse.

Et spesielt bånd

Lene Orlien (10) og terrieren Isak har trent i to år, og har akkurat begynt å konkurrere. Etter at de begynte å trene sammen, har hun blitt den personen familiehunden har sterkest bånd til.

- Han har blitt mye mer knyttet til meg, og jeg er blitt knyttet til ham. Jeg blir jo også veldig stolt når han klarer ting, og jeg ser at han blir glad, smiler hun. (NTB Tema)

Mer fra Dagsavisen