Lærerne krever færre undervisningstimer

Drøyt tre år har gått siden Skole-Norge ble rammet av en landsomfattende streik i hele 59 dager. Høsten 2014 streiket på det meste nær 8.000 lærere ved 200 skoler, noe som rammet rundt 100.000 elever

Lærerorganisasjonene og arbeidsgiver KS kom til en løsning til slutt, men nå løper den fireårige avtalen mot slutten. Torsdag formiddag ble forhandlingene om ny arbeidstidsavtale formelt åpnet ved overlevering av krav fra lærerorganisasjonen og et første tilbud fra KS.

Hvor mye tid lærerne må oppholde seg på skolen var kjernen i konflikten i 2014. Det samme spørsmålet vil bli sentralt i de kommende forhandlingene.

Savner lærerne på skolen

I sitt tilbud skriver KS at deres mål med forhandlingene er å få en arbeidstidsavtale som «skal støtte opp under og bidra til lærerfellesskapet og profesjonsutvikling, delingskultur og fagfellesskap, slik at elevene får mest mulig læringsutbytte».

Hovedkravet fra Utdanningsforbundet, som organiserer brorparten av landets lærere, er en reduksjon i undervisningstid for lærerne, og særlig for kontaktlærerne.

– Kontaktlæreren trenger mer tid til å støtte elevene i deres sosiale og emosjonelle utvikling, skape et trygt klassemiljø og et godt samarbeid med foreldrene, sier forbundsleder Steffen Handal til NTB.

Utdanningsforbundets andre hovedkrav er at dagens tredeling av arbeidstiden blir opprettholdt, med en deling mellom undervisningstid, tid til kollektivt for- og etterarbeid og tid til individuelt for- og etterarbeid.

Snevres inn

LO-forbundene Skolenes landsforbund, Musikernes fellesorganisasjon (MFO), Fagforbundet og Fellesorganisasjonen (FO) krever at lærernes arbeidstid blir brukt til undervisningsrelatert arbeid og at undervisningsplikten senkes.

Leder Anne Finborud i Skolenes landsforbund sier medlemmene opplever at handlefriheten og muligheten til å velge metode blir snevret inn.

– De er bekymret fordi kontrollen over egen arbeidstid svekkes ved at nye arbeidsoppgaver flytter både tid og fokus bort fra kjerneoppgavene. Skolens mål kan ikke nås uten at læreren har tilstrekkelig kontroll over sin arbeidstid. Dette handler i stor grad om tillit, sier han.

Finborud forhandler også på vegne av de andre LO-forbund.

Innspurt i desember

Forhandlingsleder for KS, Tore Arne Gangsø, vil ikke uttale seg konkret om kravene fra lærerorganisasjonene etter møtet torsdag, men sier dagens tredeling av arbeidstiden er det som kommunene opplever som det største hinderet for profesjonsutvikling og for å kunne bygge fagfellesskap på skolene.

– Mange opplever at grensene mellom de tre delene er vel statiske og ønsker seg en større fleksibilitet mellom dem, sier Gangsø til NTB.

Steffen Handal sier hovedutfordringen blir å få på plass en avtale som sikrer god balanse mellom oppgavene lærerne skal løse og den tid som avsettes for at de skal overkomme begge deler.

– På dette feltet holder KS foreløpig kortene tett til brystet. Så vi får se. Vi legger til grunn at begge parter ønsker en forhandlingsløsning. Prosessen videre vil vise hvor mye KS er villige til å legge på bordet for å oppnå akkurat det, sier Handal.

En partssammensatt arbeidsgruppe, der representanter fra KS sitter sammen med folk fra Utdanningsforbundet, Skolenes Landsforbund, Norsk Lektorlag og Skolelederforbundet, skal nå jobbe sammen fram til de reelle forhandlingene starter i løpet av desember. Kommer de ikke til enighet, kan forhandlingene fortsette inn i tariffoppgjøret til våren.

NTB