Annonse
Stavanger tingrett. Foto: Roy Storvik

– Legitimerer partnervold

Tingretten i Stavanger så det som «berettiget harme» da en mann banket opp kona for utroskap. Uakseptabelt, mener jurister og forskere.

Annonse
Innenriks

 

Av Marie De Rosa og Marie Melgård

– Å bruke «berettiget harme» som moralsk merkelapp på utroskap er fullstendig uakseptabelt. Det er å legitimere partnervold, sier jussprofessor Hans Fredrik Marthinussen ved Universitetet i Bergen (UiB).

Marthinussen er én av flere som reagerer kraftig på dommen fra Stavanger tingrett, som Dagsavisen omtalte tidligere denne uka. En mann (36) ble denne måneden ilagt 30 timers samfunnsstraff for å ha banket opp kona på brutalt vis.

Les også: Banket kona da han fant nakenbilder på telefonen hennes

Aktor la ned påstand om 75 dagers fengsel, men tingretten fant at mannen hadde handlet i «berettiget harme» fordi han fant bilder på konas telefon som viste at hun var utro. «Retten mener således at bakgrunnen for voldsutøvelsen må tillegges vekt ved straffeutmålingen da den kom som en umiddelbar reaksjon på bildene», heter det i dommen.

En fryktelig dårlig vurdering, mener Marthinussen.

– I dette tilfellet fremstår straffen som altfor lav fordi man har gitt et frikort på bakgrunn av utroskap. Det er rett og slett feil. Det er heller ikke noe domstolen har god støtte for i rettspraksis. Det finnes en høyesterettsdom der en kvinne drepte en annen kvinne som hun fant i seng med sin samboer, men det er en veldig spesiell situasjon og dommen er over 30 år gammel, sier Marthinussen.

Nektet oppreisning

Han forklarer at «berettiget harme» brukes i spesielle tilfeller der retten mener det er forståelig at tiltalte har mistet besinnelsen.

– For eksempel hvis du kommer over din beste venn som misbruker din datter, det svartner helt for deg og du slår ham til det ugjenkjennelige. I slike spesielle situasjoner kan vi forstå hvorfor han gjorde som han gjorde, så den moralske skylden er litt mindre. Det er det bestemmelsen er til for. Men det er ikke særlig moralsk forståelig at du slår i en situasjon der partneren din er utro, sier Marthinussen.

Han reagerer også på at kvinnen ikke ble tilkjent oppreisning.

– Én ting er erstatning for skade som gjør at du ikke kan gå på jobb og taper inntekt, men oppreisning gis for ikke-økonomisk tap. For tort og svie. At man ikke får det når man blir banket opp, synes jeg også er merkelig.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ikke unikt tilfelle

Informasjonsansvarlig Lone Johansen i Krisesentersekretariatet blir skuffet når hun får høre om dommen.

– Utroskap skal aldri berettige vold. Det høres ut som noe som kunne skjedd flere år tilbake i tid. Dette hører ikke hjemme i det norske samfunn i dag. Vi skulle ha kommet mye lengre, sier Johansen.

Johansen peker på at saken i Stavanger ikke er et unikt tilfelle:

* I 2015 ble en 18 år gammel mann dømt til 30 timers samfunnsstraff i Kristiansand tingrett for å ha slått, sparket og påført sin gravide kjæreste kutt.

Også i denne saken ble det sett på som formildende at 18-åringen nylig hadde fått vite at kjæresten hadde vært utro. Etter rettens oppfatning falt mannens reaksjon innunder straffelovens paragraf om «berettiget harme».

– Det er urovekkende at man finner smutthull i rettssystemet for å unnskylde den kriminelle handlingen som vold er, dersom kona er utro. Men vi ser at det er holdninger i vårt rettssystem rundt om i landet som er ganske gammeldagse og utdaterte, sier Johansen.

– Svekker rettssikkerheten

Hun mener slike domfellelser påvirker rettssikkerheten til voldsutsatte kvinner.

– Slike dommer sender helt gale signaler. Hvis du er utro, må du passe deg, for det formilder straffen til den som utøver volden. Dette sier noe om at vi i dag ikke har den rettssikkerheten vi skal ha, sier Johansen.

Det samme mener drapsforsker Vibeke Ottesen ved Universitetet i Oslo (UiO).

– Hva hjelper det med holdningskampanjer mot partnervold når retten som normsender sier at denne formen for vold kan være berettiget? Og vi kvinner må tydeligvis være obs på at det er noen ting vi gjør som gir menn berettiget harme og gjør at de får strafferabatt hvis de mishandler oss. Nå er det snart 8. mars, og folk lurer på om vi fortsatt trenger kvinnedagen i Norge. Det er tydeligvis mye jobb igjen å gjøre, sier Ottesen.

Daglig leder Sara Eline Grønvold i JURK – Juridisk rådgivning for kvinner, reagerer også på bruken av bestemmelse om «berettiget harme»:

– JURK mener det fremstår som moralistisk dersom man mener at utroskap kan gi fornærmede «skyld» for å bli utsatt for vold i 2017, sier Grønvold.

Avhenger av Høyesterett

Johansen i Krisesentersekretariatet tror det må mer kunnskap om vold inn i rettssystemene og at det må jobbes for å fjerne de gammeldagse holdningene.

– Vi ser både i politi og helsevesen at voldsengasjementet og hjelpen voldsutsatte får, er avhengig av sted og person. Vi har kanskje kommet lenger i storbyene, men på små plasser er det fortsatt lite kunnskap, sier hun.

Marthinussen peker også på at vold i nære relasjoner har vært et satsingsområde, men tror det må komme en dom fra Høyesterett før praksisen blir endret.

– Stortinget kan selvfølgelig endre bestemmelsen om «berettiget harme», men vi trenger den til andre tilfeller. Det er tolkningen som er problemet her, og da er det mer komplisert for Stortinget å gripe inn. Det fornuftigste vil da være at man anker og får en avgjørelse fra Høyesterett som sier at slik kan vi ikke ha det, sier han.

Annonse