Innenriks

Latvisk krabbefartøy dømt etter ulovlig fangst

Øst-Finnmark tingrett har ilagt et latvisk rederi en millionbot etter ulovlig snøkrabbefangst nær Svalbard. Dommer er foreløpig siste kapittel i en het strid mellom Norge og EU.

Bilde 1 av 2

AV: Bjørn S. Kristiansen og John Trygve Tollefsen

Det latviske rederiet er idømt en bot på 1,1 millioner kroner, og den russiske kapteinen en bot på 40.000 kroner, etter at snøkrabbefartøyet Senator i januar satte ut 2600 teiner på norsk sokkel i nærheten av Svalbard.

Rederiet må i tillegg dekke saksomkostninger på 200.000 kroner.

Dagsavisen har ikke lyktes i å nå selskapets advokat, Hallvard Østgård, og det er derfor ennå ikke kjent om dommen ankes.

Men saken har et annet bakteppe: Den foreløpige dommen fra Øst-Finnmark tingrett utgjør siste kapittel i en stadig hetere strid mellom Norge og EU.

– Ingen tvil

Saken er spesiell fordi det latviske fartøyet, sammen med 15 andre fartøy, er gitt tillatelse til å fangste i områdene utenfor Svalbard av EU - en tillatelse norske myndigheter mener er ugyldig. EU og Norge har ulikt syn i denne saken på tolkningen av de internasjonale avtalene om farvannet rundt Svalbard.

– Det er i følge retten ingen tvil om at kaptein og rederi har forbrutt seg på Havressursloven og forbudet mot snøkrabbefangst. Skipet har vært på norsk sokkel, det er ulovlig å fangste snøkrabbe og de har ikke hatt dispensasjon fra forbudet, sier Harald Sakarias Hansen, forsker ved Fridtjof Nansens Institutt, til Dagsavisen

Men striden stikker dypere - bokstavelig talt. Fangst av snøkrabbe kan i seg selv bli en milliardindustri. Havforskningsinstituttet har anslått at fangsten kan gi verdier på mellom 1,5 og 6 milliarder kroner årlig.  

Siden snøkrabben er en bunnlevende ressurs som lever på kontinentalsokkelen, kan en tillatelse til fangst for øvrige europeiske land få konsekvenser også for vurderingene av hvem som kan høste av ressursene under kontinetalsokkelen - nemlig olje og gass.

– Dommen behandler ikke bare den spesifikke straffesaken, men går prinsipielt til verks angående Svalbardtraktatens anvendelse for å vurdere om forbudet mot snøkrabbefangst er ugyldig, sier Hansen.

I tillegg til at EU har gitt 16 fartøy tillatelse til snøkrabbefangst, har Brussel avvist et norsk framstøt om kvoteforhandlinger for å løse konflikten. EU mener Norge forskjellsbehandler norske og øvrig europeiske fartøy.

Årsaken er at Norge i 2014 innførte et generelt forbud mot snøkrabbefangst, i påvente av en helhetlig forvaltningsplan for snøkrabbe. Samtidig er 50 norske fartøy gitt dispensasjon av fiskerimyndighetene til å hente opp det som regnes som en delikatesse særlig i Japan og USA.

Striden har vakt oppsikt internasjonalt. For få dager siden publiserte det amerikanske nyhetsnettstedet Politico en artikkel med påstand om at krabbekonflikten mellom Norge og EU i realiteten er en kamp om olje.

Rumble in Brussels

– Alle i EU bør vite at det ikke er sånn er opererer. Selv om vi er klare over at enkelte stater i EU har et sterkt ønske om å få tilgang til norske ressurser, så er det uansett ikke slik en går fram, sa fiskeriminister Per Sandberg (Frp) til Nationen i mars.

I et møte med EU-parlamentarikere i Brussel i april fikk imidlertid Sandberg kjørt seg.

– Norge stiller seg selv i et svært dårlig lys i denne saken, sa polske Jaroslaw Walesa til Sandberg da den norske statsråden møtte EU-parlamentets fiskerikomité til diskusjon i Brussel, ifølge NTB.

– Norge har ikke retten på sin side. Jeg tror vi til slutt vil ende opp i domstolen i Haag, sa nederlandske Peter van Dalen.

– Det er Norge alene som har autoritet til å lisensiere fiske av snøkrabbe på norsk kontinentalsokkel. Det gjelder til og med våre egne fiskere. Verken EU eller noen enkeltstående stat kan dele ut slike lisenser uten Norges samtykke, svarte fiskeriministeren ifølge NTB.

– Godt nytt

Hansen ved Fridtjof Nansens Institutt mener dommen i Øst-Finnmark tingrett er et godt, norsk kort på hånda.

– Denne dommen er i alle fall godt nytt for Norge som støtte i konflikten med EU; Regjeringen har støtte i norsk lovverk og i domstolens tolkning av Svalbardtraktaten. Så får vi se om det nærmer seg en løsning i konflikten med EU, sier han, og fortsetter:

– Rederiet var også klar over at Norge og EU har ulik tolkning av traktaten, så det var ingen formildende omstendigheter. Det var skjerpende at kaptein og rederi så sent som i 2016 ble dømt for ulovlig å fiske norsk kongekrabbe.

– Hvordan oppsto denne konflikten?

– Konflikten mellom Norge og EU oppstod da latviske og litauiske båter krevde tilgang til å fangste snøkrabbe på sokkelen rundt Svalbard i 2016. Dette fordi de ble kastet ut av Smutthullet. I Smutthullet ble det slått fast at bunnlevende ressurser er norsk og russisk i motsetning til fisken som lever i vannmassene. Båtene begynte derfor å lete etter andre muligheter til å fangste snøkrabbe og mente at Svalbardtraktaten gir dem tilgang til dette på lik linje med norske båter. I tråd med hva mange europeiske land har ment om Svalbardtraktaten lenge. Konflikten tilspissa seg da Senator ble arrestert, forteller Hansen.

Mer fra Dagsavisen