Annonse
Leder: Samvittighetsutvalgets leder, professor Bjørn Kåre Myskja, overleverte i går utvalgets rapport til arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie. Foto: Cornelius Poppe/NTB scanpix

– La ledige si nei

Et regjeringsoppnevnt utvalg anbefaler Nav å la arbeidsledige kunne reservere seg fra å ta jobber som strider mot deres sam­vittighet.

Annonse
Innenriks

 

Tirsdag overleverte Samvittighetsutvalget sin rapport til arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H). Mandatet til utvalget var å utrede arbeidstakeres frihet til å si nei til arbeidsoppgaver på grunn av samvittighetsspørsmål. Hovedkonklusjonen er at arbeidsgivere bør gi reservasjonsmulighet til en arbeidstaker

* dersom den har en «dyp og viktig samvittighetsoverbevisning».

* og dersom reservasjonen ikke griper inn i tredjepart.

* og dersom reservasjonen er gjennomførbar uten for store ulemper for arbeidstaker og kollegaer.

Kommentar: Med god samvittighet (Hege Ulstein)

– Ledige må likebehandles

– Samvittighetsfrihet i arbeidslivet må også omfatte arbeidsledige, sier leder av Samvittighetsutvalget og professor ved NTNU Bjørn Kåre Myskja.

For å ha rett til dagpenger må en arbeidsledig ha sluttet i jobben av «rimelig grunn» og være villig til å ta «ethvert arbeid». I gjeldende rundskriv fra Nav er reservasjon på grunn av samvittighet ikke oppført som unntak fra disse bestemmelsene. I 2011 skrev Vårt Land om en adventist som ble nektet dagpenger fordi han ikke ville jobbe på sin helligdag – som er lørdag.

Utvalget går langt i å råde Nav til å løsne litt på dagens praksis siden konsekvensene av dagpengenekt er så store for den enkelte arbeidssøker. «Dette utgjør utvilsom et stort inngrep», skriver utvalget i rapporten.

– Nav er restriktive, men Trygderetten har åpnet for religiøse reservasjonsgrunner. Vi er enige med den i at det finnes noen tilfeller der samvittigheten er av en slik art at Nav må ta dette med i vurderingene, sier Myskja.

Utvalget mener at en anerkjennelse av samvittighetsgrunner som en «rimelig grunn» til å nekte å søke bestemte stillinger, ikke vil «sette til side alminnelige krav om å stå disponibel for arbeidsmarkedet».

Ikke servere svinekjøtt

Det er viktig at det legges ekstra vekt på at jobbnekten er velbegrunnet for å unngå at arbeidsledige som ikke vil arbeide, sier nei av bekvemmelighetshensyn, mener utvalget. Men selv om begrunnelsen er sterk, er det en «forutsetning at arbeidssøkers innsigelser mot mulige arbeidsforhold ikke er så omfattende at han eller hun ikke framstår som en reell arbeidssøker», står det i rapporten.

– En jurist som ikke vil være dommerfullmektig fordi vedkommende ikke vil vie likekjønnede par, avviser bare en bitte liten del av arbeidsmarkedet for jurister. En sykepleier som ikke vil servere svinekjøtt, avskjærer seg fra en vesentlig del av mulige arbeidsplasser, forklarer utvalgsmedlem Tine Eidsvaag, førsteamanuensis ved juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen.

Samvittighetsutvalgets råd går på tvers av rådene fra et annet regjeringsoppnevnt utvalg – Stålsett-utvalget, som gikk gjennom statens religions- og livssynspolitikk.

De viste til at det allerede nå er vanskelig å likebehandle arbeidssøkere og konkluderte med at en religiøs vurdering i tillegg vil gjøre det enda vanskeligere:

«Et slikt unntak ville åpnet for et utall av muligheter for å kunne reservere seg for yrker og arbeidstider, og en slik regel ville være tilnærmet umulig å praktisere», står det i rapporten.

Bekvemmelighet

– Hvordan skal Nav kunne vurdere slike reservasjonsgrunner, Myskja?

– Nav må vurdere sakene ut fra sine prinsipper og se dommene fra Trygderetten. Så må de innhente den kompetansen som trengs, slik at vurderingen blir rettferdig. Når det gjelder for eksempel arbeid på helligdager, så kan de trekke inn eksterne ressurser for å se hvordan det aktuelle trossamfunnet praktiserer dette, sier han.

– Det er klart at en del arbeidssøkere kan bruke samvittighetsgrunner av bekvemmelighetsårsaker. Vi skal ikke bli naive og si at religion trumfer, sier Myskja. (Vårt Land)

 

– Arbeidsgiver har siste ord

Det er arbeidsgiver som må ha siste ordet når en arbeidstaker ber om å få slippe arbeidsoppgaver på grunn av overbevisning, mener utvalget.

– Dette må løses lokalt og pragmatisk. Vi legger opp til at det er noe som skal løses på arbeidsplassen, og når man ikke har en lovfestet rett til reservasjon, så er det arbeidsgiver som har siste ordet, sier utvalgsleder Bjørn Kåre Myskja.

I rapporten har de drøftet en rekke situasjoner og arbeidsoppgaver der det kan tenkes at arbeidstakere kan ha samvittighetsgrunner for å si nei til:

* Sykepleier som ber Fadervår med pasientene

* Sosial kontakt med det motsatte kjønn

* Deltakelse i bursdagsfeiring

* Håndtering og salg av svinekjøtt og alkohol

Utvalget ser for seg at reservasjonsspørsmålet løses på lavest mulig nivå i en organisasjon, men at man om nødvendig henter inn hjelp fra partene i arbeidslivet.

Den eneste nye lovfestede reservasjonsretten utvalget tilrår, er retten til å si nei til å bidra til aktiv dødshjelp, der­som dette skulle bli lovlig i Norge. (Vårt Land)

Annonse