Innenriks

– La barna leve litt mer farlig

– Byliv kan skade barnas naturlige utvikling og gjøre dem mindre rustet til å møte utfordringer senere i livet.

Bilde 1 av 2

Det sier den internasjonalt anerkjente landskapsarkitekten og eksperten på barns oppvekstmiljø, Helle Nebelong.

Den danske arkitekten, forfatteren og foredragsholderen har i flere år vært en spydspiss i arbeidet med å bedre barns rett til fri utfoldelse og nærhet til naturen.

– Det at stadig flere bosetter seg i byene er en av vår tids største trusler mot barns oppvekstmiljø. Barn i byen får for lite kontakt med naturen uten at konsekvensene av dette tas tilstrekkelig på alvor, mener Nebelong.

For å bøte på dette har Nebelong blant annet designet København kommunes største naturlekeplass på 25.000 kvadratmeter i Valbyparken, som er den mest brukte lekeplassen i hele København.

I mars kommer hun til Norge for å holde innledningsforedrag om lekenhet i byrom i forbindelse med at Universitetet i Agder åpner et nytt kompetansesenter for lek.

Les også: Reidar Sollie skriver om sin  oppvekst i byen: Flukten over Storokrysset

Lærer å mestre livet

Nebelong vil ikke si at barn har best av å vokse opp utenfor byene, men mener både foreldre og barnehager bør bli langt mer bevisst på viktigheten av å la barn få være ute i naturen, klatre i trær og bli skitne.

– De moderne familiene har det travelt, og det er ingen selvfølge at barna kommer seg ut i naturen jevnlig. Når familien kommer hjem på ettermiddagen ender mange barn opp foran TV, dataspill og i-pad mens foreldrene gjør andre ting. De blir lekende i en sanseløs fantasiverden som ikke er deres egen, der muligheten for egeninnflytelse er begrenset, forklarer Helle Nebelong.

Dette mener hun er svært skadelig – særlig for små barn.

– Natur er fundamentalt for oss mennesker, vår velvære og vår utvikling. Barn er naturlig nysgjerrige og trenger god tid til å undersøke og erfare på egne premisser, mener Nebelong.

Hun viser blant annet til svenske studier som viser at barn som går i barnehager med gode lekemuligheter i et naturpreget miljø, har større evne til å konsentrere seg enn barn som går i barnehager der aktivitetene er bestemt på forhånd.

– Undersøkelser som er gjort av utformingen av lekeplasser og utearealer i skoler og barnehager viser at varierte omgivelser utvikler barnas fantasi, konsentrasjon, motorikk og fysiske utholdenhet. Kanskje enda mer interessant er det at det også påvirker barnas evne til å løse konflikter og ta hensyn til hverandre, fremholder Nebelong.

Hun mener samfunnet er altfor opptatt av å beskytte barna fra alt som er vondt og farlig.

– Barn som må konsentrere seg for ikke å falle ned en bratt skråning, lærer å ta vare på seg selv, vurdere risiko og finne løsninger – egenskaper som er viktig for å klare seg i livet. Vi gjør barna en stor bjørnetjeneste ved å overbeskytte dem, sier Helle Nebelong, som mener gummibelagt lekeunderlag nærmest burde vært bannlyst.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ingen dypere opplevelse

– Argumentene for en slik løsning er todelt; mindre vedlikehold og større trygghet. Men det er en falsk trygghet. Lekeplasser med fastmonterte og standardiserte lekeapparater gir en form for næringsfattig lek; «fast play», det gir ingen dypere opplevelse.

– Barn behøver et kupert landskap, med bakker, stokker, trær og busker som krever konsentrasjon for å bevege seg i. Ifølge forskningen gir disse uteområdene økt konsentrasjon på skolen i tillegg til at det gjør barna bedre i stand til å møte andre mennesker, sier Nebelong.

I en tid da svært mange barn sliter med konsentrasjonsvansker, atferdsproblemer og utagering, mener den danske landskapsarkitekten det er grunn til å tenke utenfor boksen både for å finne forklaringer og løsninger.

Ifølge det amerikanske forskerparet, psykologiprofessorene Rachel og Stephen Kaplan, har vi mennesker to typer oppmerksomhet: «The direct attention» som er målrettet, krevende og konsentrert. Dernest «The involuntary attention» som er umiddelbar og spontan.

– Det er denne siste formen for oppmerksomhet som er så viktig å utvikle og som vi bruker i naturen. Mens den målrettede oppmerksomheten tapper oss for energi, krever den andre ingen større mental anstrengelse og virker tvert imot som påfyll og rekreasjon, forklarer Helle Nebelong.

– Betyr dette at en tur i parken ikke er nok for barn som bor i byen?

– Det er tross alt bedre enn å sitte inne hele tida. Men det er grunn for foreldre til å tenke igjennom hvilke utfordringer det faktisk gir barna.

– Kanskje er det verd å prioritere tida annerledes når de er små. Ta dem med ut og la dem få oppdage det som er rundt dem. La barna utfordre egne grenser i sitt eget tempo og leve litt mer farlig. Det trenger ikke å skje så mye hele tida, sier Helle Nebelong.

Mer fra Dagsavisen