Lærere og rektorer som viser til lavere mobbetall kan få høyere lønn

Det bekrefter skolebyråd Tone Tellevik Dahl (Ap) overfor Dagsavisen.

– En av de fem kriteriene som legges til grunn ved lokal fastsetting av lederlønn i våre kontrakter, dreier seg om oppnådde resultater på ulike områder. Elevundersøkelsen kan være et av dem, sier Tellevik Dahl.

I praksis betyr det at ledere som kan vise til lave mobbetall i Elevundersøkelsen og gode skoleprestasjoner, kan få ett til to ekstra lønnstrinn, tilsvarende 10–20.000 kroner, i lønnsøkning gjennom lokale forhandlinger.

LES OGSÅ: Elev fikk kjeft da han varslet om mobbing

Personlig bidrag viktig

Bård Kuvaas er professor ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI. Han er skeptisk til at rektorlønn i det hele tatt skal kunne påvirkes av potensielt manipulerbare resultater:

– Det er høyst sannsynlig lettere å få ned mobbetallene enn mobbingen. Jobben som skoleleder er for komplisert og sammensatt til å skulle styres ved hjelp av slike mål, mener Kuvaas.

At skoleledere i hovedstaden måles på hvilke resultater de leverer, slås ettertrykkelig fast i veilederen til medarbeidersamtaler for ledere i Oslo-skolen. Der kommer det fram at alle rektorer skal vurderes ut fra hvilket «personlig bidrag til måloppnåelsen» de kan vise til.

Utdanningsdirektør Astrid Søgnen gir selv klare føringer på hvilke konkrete mål rektorene skal vurderes etter: «For en skole vil det være naturlig at blant annet de faglige resultatene og Elevundersøkelsen ligger til grunn for de mål som prioriteres» skriver hun.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Tunnelsyn

Professor Bård Kuvaas mener dette er klassisk prestasjonsledelse:

– Faren med denne formen for målstyring og ansvarliggjøring for enkeltresultater, er at du får et slags tunnelsyn. Det du blir målt på, er det du vektlegger. Hvis mobbetall er en indikator på om du lykkes i jobben, vil du være opptatt av nettopp disse resultatene, sier Kuvaas.

Store sprik

Utdanningsetaten bekrefter overfor Dagsavisen at det har vært en økning i antall mobbevedtak på 35 prosent fra 2013 til 2014, samtidig som andelen som rapporterer om mobbing har stått stille. Skolebyråden avviser at dette kan skyldes at rektorer «sminker» mobbetallene:

– Det er det ikke belegg for å si. Ingenting tyder på at skolene forsøker å gjemme bort mobbesakene. Snarere tvert imot. Skolene klarer å avdekke stadig mer mobbing der det tidligere har vært mørketall, fastslår skolebyråd Tone Tellevik Dahl.

På Utdanningsetatens egen hjemmeside minosloskole.no, settes det likhetstegn mellom lave mobbetall i Elevundersøkelsen og hvor vellykket skolens antimobbearbeid er: «Når det gjelder mobbing på skolen, betyr lav verdi liten forekomst av mobbing», slås det fast.

Så enkelt er det ikke ifølge en nylig publisert NOVA-rapport om «Skolers arbeid med elevenes psykososiale miljø».

Underrapportering

Rapporten avdekker at selv gode skoler vil begrense, kontrollere og sågar instruere elevene til ikke å bruke mobbeordet. Årsaken kan ifølge forskerne være et ønske om lave mobbetall i Elevundersøkelsen for å unngå at skolen stemples som en problemskole.

Forskerne frykter at alvorlige krenkelser underrapporteres. Det overrasker ikke BI-professoren:

– I dette systemet er det dessverre en stor og åpenbar fare for at du blir mer opptatt av å redusere scoren enn å bekjempe selve mobbingen – særlig hvis det oppleves som vanskelig å utvikle et godt læringsmiljø, sier Kuvaas.

Vakte oppsikt

Da VG offentliggjorde de til da hemmeligholdte rektor-kontraktene i 2013, vakte innholdet i kontraktene oppsikt. Blant annet kom det fram at rektorer fikk karakterer på 86 resultatmål av skolesjefen og tilnærmet prestasjonslønn ut fra en totalvurdering.

At kontraktene senere er erstattet av skjemaer som fortsatt vurderer og lønner rektorene ut fra resultater på nasjonale prøver og Elevundersøkelsen, følger i realiteten de samme prinsippene, mener Bård Kuvaas.

BI-professoren sier den omfattende bruken av det han kaller «objektive resultatindikatorer», skader skolen.

– Snart 100 års forskning viser en betydelig utilsiktet effekt av den sterke målstyringen mange kommuner bruker.

– I Oslo-skolen mener jeg det er direkte ødeleggende for ansattes opplevelse av selvbestemmelse. Noe som igjen går ut over motivasjonen og gjør at folk føler seg fremmedgjort, sier Kuvaas, som snart kommer ut med ny bok om produktiv motivasjon i arbeidslivet.

LES OGSÅ: Driller elevene i nasjonale prøver

– Vanskelig jobb

Kuvaas, som også underviser på rektorskolen, mener knallhard målstyring, med omfattende tester og kartleggingsprøver, fører til overdreven fokus på øving til prøver.

– Det samlede trykket gjør det vanskelig å gjøre en god jobb som lærer, sier han.

På rektorskolen står alt annet enn målstyring på timeplanen:

– Det er for eksempel godt dokumentert at selvbestemmelse og mulighet til utøvelse av skjønn i jobben, er forbundet med stor ansvarlighet og gode arbeidsprestasjoner, understreker BI-professoren.