Kronprinsipper

Hans Kongelige Høyhet kronprins Haakon er ikke bare opptatt av kostbare yachter, dyre feriereiser og hemmelige venner. Av og til forsøker han å gi livet en dypere mening. Til slikt bruk har han diverse «fokusområder», der ett av de viktigste er happeningen «Global Dignity Day».

Ganske mange tror at dette har noe med FN-dagen å gjøre. Kanskje ikke så rart, siden den kongelige verdighetsdagen skal feires den tredje onsdagen i oktober hvert år, mens FN-dagen jo er 24. oktober. Men Dignity Day er noe helt annet. Det har ingenting med FN å gjøre. Det er kronprinsens forsøk på iscenesette seg selv og den utdaterte institusjonen han tilhører som noe moderne, folkelig og moralsk opphøyd. I så stor grad at man kanskje burde kalt det høyverdighetsdagen.

Den rojale verdighetsdagen går ut på at norske skoleelver inviteres til å bekjenne private historier på en scene foran hele skolen. Arrangementet har preg av vekkelsesmøter, og det skal ikke mye innlevelse til for å forstå at en tenåring kan oppleve det som svært lite verdig å dele sine private tanker og følelser med en hel skole – og i prinsippet hele verden.

LES OGSÅ: Lærere ut mot kronprinsen

På slottets hjemmesider sår det at elever har fortalt om sine egne «sterke historier om vonde opplevelser om vold og mobbing». Mange av disse «verdighetsfortellingene» er filmet og ligger på YouTube og nettsidene til Dignity Day. Ifølge en av prosjektets uformelle samarbeidspartnere, Kjetil Eikeset i Beowuf & Earendel, er det kronprinsen personlig som har utformet opplegget.

I Oslo-skolen har lærerne oppfattet at Dignity Day er et obligatorisk arrangement. Du sier ikke nei til verdighet. Og du sier absolutt ikke nei til kongehuset. Det har gått så langt at Oslo bystyre har måttet presisere at det er frivillig å markere dagen. Likevel er det bare fem skoler i Oslo som ikke har fulgt utdanningsdirektør Astrid Søgnens skriftlige anbefaling om å markere dagen. Samtidig er Dignity Day-konseptet i ferd med å spre seg til hele Norge. Det endelige målet er at en million mennesker i 100 land skal delta hvert år innen 2020.

Ifølge boka «Republikken Norge» av Kjetil Alstadheim ble ideen om Dignity Day unnfanget i Davos i Sveits, på arrangementet World Economic Forum som samler rikfolk og finanscelebriteter fra hele verden. Kronprinsen er en flittig gjest. Noen år senere ble Ulsrud videregående skole invadert av ordfører Fabian Stang, kunnskapsminister Kristin Halvorsen, kongehus og presse. Skolen var valgt ut som pilot for kronprinsens verdighetshappening.

For å finansiere prosjektet, har man valgt å slippe alle gode krefter til, som det heter. På kongehusets egne nettsteder er samarbeidspartnere redegjort for – tilsynelatende. Der kan vi lese at Dignity Day har verdige støttespillere som Røde Kors, Aktive fredsreiser, Barnas fredsverden og Norges idrettsforbund. Det slottet av en eller annen grunn har latt være å opplyse om, er de andre samarbeidsparterne til Dignity Day. Blant annet Norlandia Helathcare, Aberia Helathcare, forretningsadvokatfirmaet DLA Piper og kommunikasjonsnettverket Dentsu Aegis Network. Det er nærliggende å tro at disse firmaene, som kronprinsen, har behov for et verdighetsløft innen sin egen merkevarebygging. Mottoet til Dentsu Aegis er tross alt «Innovating the way brands are built».

Norlandia og Aberia Health care har de siste årene gjort det stort innen private velferdstjenester. Mens konkurranseutsettingen og privatiseringen av offentlig sektor har grepet om seg, har firmaene tjent gode penger på barnevern, barnehager, sykehjem, rusinstitusjoner og asylmottak. I boka «Velferdsprofitørene» skriver Linn Herning at brødrene som eier selskapene, Roger og Kristian Adolfsen, troner øverst på listen over norske velferdsprofitører. Sammen med fondet FSN Capital, som er registrert i skatteparadiset Jersey, kjøpte brødrene seg stort opp innen diverse velferdstjenester. Selskapene deres omsetter for over halvannen milliard kroner. Brødrene har begge en formue på over hundre millioner kroner. Det er med andre ord ikke overraskende at de kan avse en slant for å få logoen sin på kronprinsens verdighetsprosjekt. Men det er dypt ironisk at et selskap som ble stort takket være kapital fra et skatteparadis, sponser kronprinsens kamp for en mer verdig verden. Som kjent er skatteparadiser til sterkt hinder for åpenhet og kampen mot korrupsjon.

Dignity Day kolliderer ikke bare med FN-dagen. På noen skoler må Operasjon Dagsverk se seg slått og vike plassen for kronprinsens engasjement. Enkelte lærere mener elevene ville hatt langt større utbytte av å sette av en dags arbeid for andre ungdommer, kombinert med undervisning om konkrete prosjekter, enn av den litt svevende jakten på innholdet i ordet verdighet.

Her kan du lese flere kommentarer av Hege Ulstein

Kritikken kan minne om frustrasjonen som piplet fram i Drøbak tidligere i år. Der fikk elevene ved to skoler og barna i en barnehage pålegg om å møte opp, smile og vinke på torget da kronprinsparet kom på visitt. De ble tatt ut av skolen to hele dager for å hylle tronarvingene – en dag til øvelse, og en til selve besøket. Det var slottet som hadde ønsket seg et torg fylt med vinkende barn. Lærer Asbjørn Løvsland fortalte til NRK Dagsrevyen at han egentlig skulle undervist i demokrati den dagen elevene hans ble utkommandert. Foreldreutvalget ved én av de berørte skolene kalte opplegget «totalitært».

Det er forståelig at det kan være vanskelig å fylle en kronprinsrolle med mening. En posisjon som går i arv og som stammer fra en styringsmodell resten av samfunnet for lengst har gitt på båten, kan fort oppleves som stiv, gammeldags og utdatert. Men det er noe fundamentalt galt i at landets kronprins velger å bruke norske skoleelever som statister i sitt forsøk på å gi monarkiet et mer verdig ansikt. Særlig når det oppleves som et pålegg og går på bekostning av andre, mer nyttige prosjekter.

Et ord som minner litt om verdighet, er anstendighet. Det anstendige å gjøre i denne saken, er å droppe Dignity Day som et skolearrangement. Da kan elevene og lærerne få tid til faglig funderte, pedagogiske opplegg om globale spørsmål. Kongehuset kan heller bruke andre arenaer – der folk stiller opp frivillig – når de skal snakke om verdighet og promotere sine «fokusområder».