Innenriks

Kritiserer kull-nedsalg

FN-rådgiver og ekspert på grønn finansiering, Michael Liebreich, mener nedsalg i fossile energi­selskaper er feil medisin for det grønne skiftet.

En samlet norsk miljøbevegelse jublet da det ble politisk flertall for at Statens pensjonsfond Utland (også kjent som Oljefondet) skulle selge seg ut av kullselskaper.

Nå kommer Michael Liebreich, som karakteriseres som en «guru innen grønn finansiering», med en kalddusj.

– Jeg mener det var feil å trekke Oljefondet ut av kull, sier Liebreich.

Han er grunnlegger av Bloomberg New Energy Finance og medlem av FNs høynivågruppe om Sustainable Energy for All.

LES OGSÅ: Fra kull til fornybart gull

Dårlig investering

Men tro ikke at Liebreich mener kullinvesteringer er en god idé:

Hans poeng er at det ville vært en bedre beslutning dersom Oljefondet for noen år tilbake så at kull var en dårlig investering og trakk seg av den grunn, framfor at det i dag blir gjort et stort politisk poeng av utsalget.

– Det er ikke en investors oppgave å kategorisere et selskap som ondt eller ikke. En smart investor ville ha trukket seg ut fra kull for lengst – kullprisene har falt dramatisk de siste tre årene, sier Liebreich til Dagsavisen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Olje er ikke ondt

Under sin tale til Zero-konferansen illustrerte Liebreich hvordan investeringer til fornybar energi går raskere enn noen har forutsett. Framtida er fornybar, og det er her man bør legge igjen pengene sine, var konklusjonen.

Likevel er han sterkt kritisk til nedslag i fossile energikilder, og advarer mot å trekke Oljefondets investeringer ut av flere fossile selskaper.

– Nøkkelen er mangfold, ikke nedsalg. Å tørke ut selskaper ved å trekke vekk kapitalen, har jeg liten tro på. Det er også feil på et intellektuelt nivå: Det er ikke sånn at fossilt brennstoff er iboende ondt. For mye bruk av det er dårlig, men noe bruk er faktisk nødvendig og i andre tilfeller er det helt greit, sier Liebreich.

Han er svært opprørt over at enkelte trekker parallellen mellom nedsalg i fossile energiselskaper og kampanjene for å få investeringsselskap til å trekke seg ut av apartheidstaten Sør-Afrika på 70- og 80-tallet.

– Apartheid var ikke akseptabelt på noe nivå. Slik er det slettes ikke for fossile energiselskaper, forklarer han.

LES OGSÅ: Får klimakritikk

Løser seg selv

Staten gjør klokest i å la investorer få gjøre jobben sin i fred, mener FN-rådgiveren.

– Man skal ikke vedta i et parlament at en industri er bra eller ikke. La investorene investere ut fra det som gir mest mening i et risiko-avkastning og diversifisering-perspektiv. Resten løser seg selv. Hvis jeg har rett, så vil olje- og gassindustrien krympe bort, og investorene vil putte pengene i andre næringer som vil vokse.

– Vi kan bare stole på at markedet gjør jobben?

– Det er ikke så enkelt. Myndighetenes rolle er å prise eksterne faktorer. Hvis verden for eksempel vil ha en klimaavtale, så blir det en pris på karbon. Det er politikernes jobb. I Storbritannia jubler man over at vi nå har fått en grønn investeringsbank. Vel, hvis de eksterne faktorene var riktig prissatt, ville det ikke vært behov for en grønn investeringsbank. Kapital blir best distribuert i et åpent, konkurranseutsatt marked, sier han.

LES OGSÅ: Økte kullverdiene

Bekymret

Liebreich mener økonomier som baserer seg på at oljeprisen skal tilbake til priser på over 100 dollar fatet, har grunn til bekymring.

– Jeg tror etterspørselen etter olje vil svekkes og bli svakere enn anslått. Vi lever i ei tid med bedre energieffektivisering og biler som bruker mindre drivstoff. Kritikere hevder etterspørselen vil fortsette fordi «alle» i Kina og India på sikt vil få egne biler, men hva skal man med egen bil når de blir stående to timer i trafikkø hver vei inn og ut av Dehli? Derfor mener jeg det er risikabelt å satse på framtidige olje- og gasspriser når de etter alt og dømme vil være lave i all overskuelig framtid, sier han.

Norge+EU

På spørsmål om hvordan han mener Norge bør posisjonere seg for framtida, er svaret kontant: Mer tilrettelegging og integrering med Europa på energifeltet.

– Hvor mye vindkraft dere lager i Norge, er ikke det store spørsmålet. Det viktigste er hvordan Norge sørger for at fornybar energi penetrerer det europeiske energimarkedet. Den eneste måten vil kan omstille oss til fornybar energi på en billig måte, er at dersom det er sol i Spania, så kan man kjøpe den energien i København, eller når det er mye vind i Nordsjøen, så kan du selge det til Bulgaria, sier Liebreich.

Han fnyser av kritiske røster som mener avstander kan by på problemer.

– I Brasil frakter man energi fra fossefall og til kysten – noe som vil være det samme som å selge portugisisk vindkraft til Moskva. Det er teknisk mulig. Men man trenger muligheten til å lagre energien, og her kan Skandinavia, spesielt Norge, spille en stor rolle, sier han.

LES OGSÅ: Oljemillioner i kullversting

Mer fra Dagsavisen