– Kriseoppskrift

Det mener helsepolitikerne på Stortinget. Blant dem helsepolitisk talsperson Olaug Bollestad fra Kristelig Folkeparti.

– KrF er sterkt bekymret for det store antallet korridorpasienter. Dette er en kvalitetsutfordring. Både for å sikre god observasjon av pasienter og ikke minst forebygge hygiene- og infeksjonsproblemer, sier Bollestad.

Som Dagsavisen skrev i går må over 17.000 pasienter ta til takke med en seng i en korridor i årets fire første måneder. Det på tross av helseminister Bent Høies mål om null korridorpasienter i 2016.

– Dette er overhodet ikke bra nok, sier Arbeiderpartiets helsepolitiske talsperson Torgeir Micaelsen.

– Det er for mange pasienter som ikke opplever en tilfredsstillende situasjon på sykehuset. Ekstra ille blir dette opp mot de forventning Høie bidro til selv, utdyper Micaelsen.

Les også: Her er det flest korridorpasienter

Må ha flere overleger

Arbeiderpartiet mener å ha suksessoppskriften på hvordan problemet kan løses.

– De sykehusene som lykkes med å redusere antall korridorpasienter har erfarne overleger tilknyttet akuttmottakene, som raskt avklarer tilstanden til pasienten. Med uerfarne folk i førstelinja blir folk gjerne innlagt på sykehus «for sikkerhets skyld», og dermed sprenges kapasiteten, sier Micaelsen.

Han viser til Haraldsplass Diakonale sykehus, som har hatt en nedgang i korridorpasienter på 90 prosent ved å bruke overlegene i dette systemet.

Helseminister Bent Høie peker også på tidlig avklaring, som en viktig del av løsningen. Han kan også vise til at antallet korridorpasienter i Norge faktisk går ned.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Mål over evne

I tillegg til tidlig avklaring i akuttmottaket mener helsepolitisk talsperson Kjersti Toppe fra Senterpartiet at sykehusøkonomien må styrkes for å hindre kutt i kapasiteten.

– Det andre er å gjøre noe med målet for hvor mange pasienter det skal være per sengeplass på avdelingene. Problemet i dag er at sykehusene bevisst planlegger driften sin med å skulle ta imot flere pasienter enn de har sengekapasitet til, sier Toppe.

Her snakker hun om beleggsprosenten, som det heter på fagspråket. Det vil si hvor stor del av sengekapasiteten som er i bruk ved et sykehus. NRK har tidligere skrevet at norske sykehus har et gjennomsnittlig belegg på 93 prosent, mens snittet i OECD er 78.

Også Olaug Bollestad peker på dette som kjernen i problemet.

– På tross av mer dagbehandling så har vi en for høy beleggsprosent i norske sykehus. Det er en kriseoppskrift om nye sykehus bygges med utilstrekkelig kapasitet og ikke tar høyde for det reelle behovet om 20–30 år. En ting er at situasjonen i dag i flere sykehus er uholdbar. Men det ser også ut til at situasjonen kan bli enda mer presserende framover. Det kan vi ikke legge opp til, sier Bollestad.

Hun mener det er mer forsvarlig med en beleggsprosent på 85 prosent, som blant annet Legeforeningen har anbefalt.