Innenriks

Kriminelle skjuler seg i arbeidsmarkedet

BANDER: Kriminelle med mafiametoder har fått fotfeste i Norge. Multikriminelle hvitvasker penger og skjuler seg i arbeidsmarkedet. De får hjelp av advokater, revisorer og dataeksperter, sier Kripos.

- Før hadde vi kriminelle som reiste hit fra hjemlandet og så dro tilbake. Nå har vi utenlandske kriminelle som bor her og tilrettelegger for kriminalitet i mye større grad enn tidligere. De har fått fotfeste, sier Eivind Borge, leder i taktisk etterforskningsavdeling i Kripos.

Myndighetene og Kripos er svært bekymret for at utenlandske kriminelle nå har etablert seg i Norge. Borge i Kripos sier de i lang tid har advart mot utviklingen, og peker blant annet på Lime-saken som et eksempel.

Ifølge Kripos brukes de som er etablert i Norge som tilretteleggere for nye kriminelle, også profesjonelle aktører.

- De bruker alt mulig av profesjonelle aktører, det kan være revisorer, advokater, dataekspertise, ja til og med leger, for å tilrettelegge for seg selv, sier Borge.

- Bruker de internasjonale bandene nasjonal kompetanse også?

- Ja. Det også. Og det gir status. Ofte driver de det så godt at de greier å hvitvaske forretningen sin totalt, sier Kripos-toppen.

Han er bekymret for at kriminelle finner alle smutthull og utnytter at det ikke er et godt nok samarbeid mellom etater som politiet, Nav og skatteetaten.

Lime-saken:

- Snakker ikke sammen

Bekymret er også assisterende riks­advokat Knut Erik Sæter. Han peker på at det offentlige har mange gode registre som kan fange opp kriminalitet, men at de «snakker hver for seg.»

Kripos har ikke sett noen etablering av søreuropeisk mafia i Norge som følge av den økonomiske krisen i Sør-Europa. Det er bander fra Øst-Europa som er problemet.

- Hvorfor går kriminelle i økende grad inn i forretningsverdenen? Er det lettere å hvitvaske penger der, eller tiltrekkes de av dress- og slipsfaktoren?

- Vi har ikke grundige analyser på dette, men vi har sett på dette sammen med skatteetaten og Nav. Kriminelle miljøer som tidligere drev med omsetting av narkotika, der det er høy strafferisiko, har gått over i andre bransjer. Det er et lurt trekk av dem å gå inn i annen kriminalitet. Ofte kombinerer de narkotika med arbeidsmarkedskriminalitet.

- Disse vil tjene penger på alt. Og de finner smarte måter å gjøre det på, sier Borge.

Han viser til en FAFO-undersøkelse om privatmarkedet i bygg- og anleggsbransjen. Her anslo FAFO at 20 prosent drev ulovlig, 60 prosent opererte i grenseland, mens de resterende 20 prosentene holdt seg innenfor loven.

Les også: LO vil ha mer krim-samarbeid

Tunge kriminelle

- Dette er noe av den mest alvorlige kriminaliteten vi har opplevd den senere tida. Det er tunge, organiserte kriminelle miljøer som har etablert seg i arbeidslivet, for å begå kriminalitet og for å skjule annen form for krim. Vi ser brudd på arbeidsmiljøloven, unndragelse av skatt, fiktiv fakturering, menneskehandel og narko­omsetning, sier Borge, og legger til:

- De utnytter sårbare mennesker som ofte kommer fra andre kulturer, og som har liten tillit til myndigheter. Når gjerningsmenn og ofre er samme person, er det vanskeligere å få informasjon for politiet. Det gjør det vanskeligere å bevise disse sakene.

Kripos ønsker i større grad å ta i bruk utradisjonelle metoder i flere av disse alvorlige sakene. Kommunikasjonskontroll, hemmelig ransaking og skjult fjernsynsovervåkning er blant metodene de ønsker å bruke mer.

- I dag er strafferammen for å bruke så inngripende etterforskningsmetoder på ti år. Vi ønsker ikke å åpne hele verktøykassa for enhver pris. Men Lime-saken slik jeg ser den, inneholder mange av disse mest alvorlige elementene, sier Borge.

Sikkerhetskonferanse

På en sikkerhetskonferanse i regi av Norsk sikkerhetssenter (NorSIS) nylig, ble arbeidsmarkedskriminalitet debattert. Her sa Eivind Borge at han ønsker seg strengere og mer avskrekkende straffer for slike forbrytelser. Assisterende riksadvokat Knut Erik Sæter sa at dette er noe påtalemyndigheten vurderer.

- Denne typen kriminalitet kan gi et ankerfeste for annen grov kriminalitet, sier Knut Erik Sæter til Dagsavisen.

- Her får de kriminelle et helt apparat på plass. Et apparat ingen stiller spørsmål ved, og som de kan fylle med kriminell virksomhet.

- Kan Lime-saken representere toppen av isfjellet?

- Det er grunn til å tro at man kan vente seg flere større saker, sier Knut Erik Sæter.

Han vil ikke gå inn i Lime-saken, da den er under etterforskning. På generell basis sier han at dette er et felt Riksadvokaten vil prioritere.

- Dette er et kjempeproblem for velferdsstaten på sikt. Skadevirkningene er store. Fra Riksadvokatens side er vi bekymret, slår Sæter fast.

ester.nordland@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen