Annonse
I februar skrev Dagsavisen om regionalt verneombud Anders Johnsen som oppsøker byggeplasser i Oslo. Han fortalte om mafialignende tilstander og at han ikke oppsøker byggeplasser i indre Oslo by. – Jeg vil hjem om kvelden, sa Johnsen.

Kriminelle i byggebransjen: – Jeg ser en vegring mot å straffeforfølge saker

Forfatter Einar Haakaas mener regjeringen blir stadig mer passiv i kampen mot arbeidslivskriminalitet og at risikoen for å bli dømt er minimal.

Annonse
Innenriks

 

Einar Haakaas ga nylig ut boka «Svartmaling – kriminelle bygger Norge». I åtte år har den tidligere Aftenposten-journalisten jobbet med å avdekke hvordan kriminelle nettverk har spist seg inn i arbeidsmarkedet i Norge, og da spesielt i byggebransjen. Han mener de kriminelle aktørene truer velferdsstaten og at regjeringen har sviktet totalt.

– Den aller største svakheten i dag er at det mangler politisk trykk på dette feltet. Erna Solberg svikter i arbeidet med å koordinere arbeidet i regjeringen. Det er på tide at man går fra ord til handling, sier Haakaas til Dagsavisen.

Les også: – Det er visse folk du ikke legger deg ut med

– Ingen dom eller tiltale

I 2015 la regjeringen fram sin strategi mot arbeidslivskriminalitet. Ett av tiltakene var å få til et bedre tverrfaglig samarbeid mellom Arbeidstilsynet, Nav, Skatteetaten og politiet og samlokalisere dem i egne A-krimsentre. Siden den gang har arbeidslivskriminaliteten blitt grovere og mer sammensatt.

I februar skrev Dagsavisen om Anders Johnsen, regionalt verneombud, som oppsøker byggeplasser i Oslo. Han fortalte om mafialignende tilstander og at han ikke oppsøker byggeplasser i indre Oslo by.

– Jeg vil hjem om kvelden, sa Johnsen.

Haakaas mener A-krimsentrene har lite å vise til av resultater.

– Jeg har de siste to årene fått høre om sentrenes suksess, og det er produsert flere generelle rapporter som ikke er særlig konkrete. «Nullstilling» av personer og nettverk påstås. Men hva er det? Så vidt jeg skjønner er det bare fattige arbeidere med falsk ID eller manglende byggekort som sendes hjem. I Oslo har vi ikke sett en eneste tiltale eller dom mot større kriminelle nettverk med bakmenn i byggebransjen de siste to årene.

I boka skriver han om «Operasjon svartmaling» som var en spesialgruppe i Oslo-politiet som jobbet med kriminelle malernettverk. På noen få år ble flere nettverk avslørt. En rekke saker endte med fellende dommer i rettssystemet. Gruppa ble nedlagt i 2015. Politiet begrunnet nedleggelsen med stramme budsjetter.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– En sovepute

Ifølge Haakaas har Arbeidstilsynet knapt hatt kjennskap til noen av de kriminelle nettverkene han har avslørt.

– Jeg ser en vegring mot å straffeforfølge saker. Signalene fra A-krimsentrene er at sakene blir for kompliserte. Her er man inne på et farlig spor og signaliserer klart til kriminelle at risikoen for å bli dømt er minimal. De antyder at de har andre metoder, uten at de vil fortelle hva disse er, sier Haakaas.

Han mener regjeringen har flyttet fokuset vekk fra politiarbeid til A-krimsentrene.

– Sentrene har ikke verktøy til å ta affære. De har blitt en sovepute for regjeringen, politiet og kontrolletatene. A-krimsentrene sender bare sakene videre til sine kontrolletater uten at vi ser noen resultater, sier Haakaas.

Les også: – Forbrukerne må kjenne sitt samfunnsansvar

– Alvorlig situasjon

Hadia Tajik, som sitter i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, beskriver regjeringens satsing som tafatt.

– I budsjettproposisjonen gis det en presis og alvorlig beskrivelse av hvordan ting har utviklet seg innenfor arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Det er tafatt av regjeringen å ikke følge opp den alvorlige situasjonen med midler.

I sitt alternative budsjett bevilger Ap totalt 64 millioner kroner til økt satsing på bekjempelse av arbeidslivskriminalitet.

– Vi ser at det har utviklet seg en veldig alvorlig situasjon i enkelte deler av arbeidslivet vårt, ikke minst innenfor bygg- og anleggsbransjen. Erfarne tillitsvalgte sier at de kvier seg for å gå inn på en byggeplass fordi det kommer trusler om vold. Det handler ikke bare om useriøse aktører, men også kriminelle, sier Tajik.

– Vi vil styrke de økonomiske musklene til aktørene som jobber med å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Vi ønsker også skarpere sanksjoner mot dem som driver med ulovlig innleie, og vi vil slå ring om det seriøse arbeidslivet.

Tajik mener politiet ikke har tilstrekkelig virkemidler for å håndtere komplekse saker.

– Målstyringssystemet gjør at man prioriterer bort de komplekse og krevende sakene. Dette systemet vil vi endre slik at det ikke bare er de mest rapporteringsvennlige sakene som blir prioritert.

I sitt alternative budsjett setter Ap blant annet av 25 millioner kroner til Arbeidstilsynet, 15 millioner til nytt A-krimsenter, 10 millioner til Skatteetaten og 5 millioner til Økokrim.

– Det er sterke krefter det er snakk om – brutale og kyniske kriminelle som bruker ethvert smutthull til å slå seg opp. Politikerne må være tett på, og jeg mener vi er mer ambisiøse og handlingsvillige enn regjeringen, sier Tajik.

Les også: Ber regjeringen ta de useriøse aktørene seriøst

 

– Tidkrevende saker

Arbeidstilsynet og regjeringen mener Einar Haakaas svartmaler situasjonen for mye.

Trude Vollheim, direktør i Arbeidstilsynet, sier at de trapper opp arbeidet rettet mot arbeidslivskriminalitet med rundt 20 årsverk i 2018.

– Det må vi gjøre innenfor de rammene vi allerede har.

Hun svarer også på kritikken fra Haakaas.

– Han har ikke rett i alt, men han har rett i at sakene er komplekse og at Arbeidstilsynets virkemidler alene ikke er tilstrekkelig til å stanse de kriminelle. Det er viktig å huske at vi har mange oppgaver ut over arbeidslivskriminalitet. Den forebyggende innsatsen er viktig.

Ny trend

Vollheim understreker at sakene som gjelder kriminelle nettverk er veldig tidkrevende og at det er en viktig debatt å ta om myndighetene skal forfølge de kriminelle i retten eller bruke andre virkemidler på å stoppe dem.

– Det er ekstremt ressurskrevende å jobbe med å avdekke denne typen nettverk. En ny trend vi ser, er at de kriminelle framstår med et mer seriøst og lovlydig ytre enn tidligere. Dette gjør de for å unngå myndighetenes oppmerksomhet.Hun mener de seriøse virksomhetene og forbrukerne også må ta et større ansvar om man skal lykkes med å få bort de kriminelle aktørene.

Morten N. Bakke (H), statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet, svarer på kritikken på vegne av arb­­­­eids­­ministeren og statsministeren. Han skriver at innsatsen mot arbeidslivskriminalitet er styrket.

– I fjor hadde etatene felles kontroller i 3.200 virksomheter – over dobbelt så mange som året før. 94 kriminelle aktører ble stoppet. Det betyr at flere har måttet stanse arbeidet, og at flere kriminelle er sendt ut av landet. Det bringes saker om arbeidslivskriminalitet for retten i Norge, og de ansvarlige blir straffeforfulgt, skriver han.

Bakkes departement har ikke oversikt over antallet saker som er brakt for retten, verken i Oslo eller på landsbasis. De henviser til Justisdepartementet for å få denne oversikten – som heller ikke kan gi en slik samlet oversikt på Dagsavisens forespørsel.

Forsvarer Solberg

Bakke tilbakeviser at statsminister Solberg har sviktet i å koordinere arbeidet mot arbeidslivskriminalitet.

– Regjeringen utarbeidet allerede i 2015 en samlet strategi mot arbeidslivskriminalitet. Strategien har utgangspunkt i samarbeidet mellom regjeringen og partene i arbeidslivet. Statsministerens kontor følger opp sitt ansvar gjennom toppmøtene og regjeringens kontaktutvalg. Det praktiske arbeidet koordineres i Arbeids- og sosialdepartementet.
Han skriver videre at statsministeren nylig gjorde det klart for landets politiledere at innsatsen mot arbeidslivskriminalitet skal prioriteres.

Annonse