Innenriks

Krever mer TISA-åpenhet

– Regjer­ingen beroliger oss om TISA, men når vi ikke får innsyn i prosessen, blir jeg ikke mindre bekymret, sier leder i Nei til EU, Kath­rine Kleveland.

Bilde 1 av 2

Forrige uke slapp Wikileaks nye dokumenter fra de pågående TISA-forhandlingene, og aktivister demonstrerte mot forhandlingene utenfor USAs hovedkvarter i Genève, Sveits. Her hjemme slapp Nei til EU rapporten «TISA-avtalens konsekvenser for helse- og omsorgstjenester i Norge».

– Handelspolitikk er ikke bare for spesielt interesserte. Det handler om oss, hverdagen vår, velferdstjenestene våre. Men det aller meste vi vet om forhandlingene, kommer fra lekkasjer. Jeg vil ha mer informasjon og åpenhet om noe som angår oss, sier leder Kathrine Kleveland i Nei til EU.

Fikk ikke innsyn

Under arbeidet med rapporten, ble Nei til EU nektet innsyn i 13 dokumenter som blant annet dreide seg om Norges posisjoner inn i forhandlingene. Kleveland mener det er illustrerende.

– Regjeringen hevder TISA ikke har noen følger for Norge, siden vårt tjenestemarked allerede er så åpent. Men det er ikke mer åpent enn at vi ikke får lese dokumentene som handler om avtalen. Regjeringen driver stadig og beroliger oss om TISA, men når vi ikke får innsyn i prosessen blir ikke jeg mindre bekymret, sier hun.

I et intervju med Dagsavisen sa daværende statssekretær Morten Høglund at regjeringen har vært mer åpne enn noen annen regjering i en handelsavtaleprosess. Kleveland er av en annen oppfatning.

– Dette skaper grunn til spekulasjon om hvorfor de må holde alt hemmelig. Hva er det de ikke vil vise oss?, spør hun.

– Det er en pågående forhandling. Det kan være mange grunner til at man ikke kan gå ut med alt offentlig.

– Jeg har respekt for at noe må være hemmelig noen ganger. Men når vi får høre at Norges åpningstilbud var mer åpent enn noen andre land, lurer vi på hvorfor. Myndighetene sier offentlig tjenester ikke skal være en del av avtalen, men samtidig vet vi at hvis det i dag er private som tilbyr samme tjeneste, skal det ikke regnes som offentlig. Da sitter vi igjen med at det bare er domstol, forsvar og politi som ikke berøres av TISA. Det er noe helt annet, og sånt bør vi få vite om, sier Kleveland.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Sak i Stortinget

Kleveland er ikke alene om å ønske mer innsyn. Som Dagsavisen omtalte i fjor, la Senterpartiet og SV fram et forslag på Stortinget hvor de krevde at regjeringen la frem utkastet til avtaletekst. Det ble nedstemt.

– Liv Signe Navarsete har sagt at hun har fått vite mer om TISA fra Wikileaks enn Stortinget. Det er betegnende og ytterst bekymringsfullt, sier Kleveland.

Jordmødre på anbud

TISA-avtalen pågår mellom 50 WTO-land, og målet er å lande en flerstatlig avtale om handel med tjenester (Trade in Service Agreement). Nei til EU har sett spesifikt på hvordan avtalen kan påvirke helse- og omsorgstjenestene i Norge.

– Vi ønsket å se nærmere på hvordan TISA påvirker de sårbare tjenestene. Vi håpet å bli beroliget, men det er vi langt ifra nå, sier Kleveland.

Regjeringen har sagt at offentlige tjenester som helse, ikke skal være en del av TISA-avtalen. Men tjenester som jordmødre, fysioterapi, fastlege og tannhelse er lagt inn i TISA av norske myndigheter. Det betyr at Norge må sikre markedsadgang og likebehandling av norske og utenlandske aktører innenfor disse sektorene.

– Hvorfor er det et problem?

– Mange av oss vil regne jordmødre som en del av det offentlige velferdstilbudet, så hvorfor er det lagt inn? Vi er redd det vil presse ut det offentlige tilbudet. Dersom jordmødre må ut på anbud og konkurranse, kan det gå utover kvaliteten.

Mer privatisering

Nei til EU er også styrket i troen på at TISA vil gi mer privatisering. Selv om ikke TISA-avtalen «tvinger» Norge til å privatisere helsetjenester, kan det likevel bli konsekvensen:

«Men dersom skattekutt fører til dårligere kvalitet på den offentlige velferden, og flere innbyggere med høy inntekt velger private løsninger eller tegner private helseforsikringer, så vil TISA-avtalen i aller høyeste grad påvirke norske myndigheters mulighet til å regulere private helsekonsern. I den grad det allerede finnes private aktører inne på det norske markedet, så må internasjonale helsekonsern få nøyaktig de samme vilkårene som andre aktører på det norske markedet», skriver de i rapporten.

– Trenger TISA

Statssekretær Tone Skogen sier handelsavtalen er en viktig nøkkel for norsk næringsliv.

– Internasjonal handel er avgjørende for velferden vi nordmenn nyter godt av i dag. I den vanskelige omstillingen norsk næringsliv er inne i trenger vi mer markedsadgang for norske produkter og tjenester, ikke mindre. Her er handelsavtaler som sikrer like vilkår en nøkkel, skriver statssekretær Tone Skogen i en e-post til Dagsavisen.

Hun skriver videre at TISA ikke innholder noe krav om privatisering eller deregulering.

– I TISA forutsettes at hvert land har egne nasjonale reguleringer. Det vi forplikter oss til innenfor enkelte sektorer er likebehandling. Norge har ikke forpliktet seg til å åpne offentlig tjenester som sykehustjenester, grunnutdanning, sosiale tjenester for utenlandske tilbydere. I disse sektorene vil det politisk handlingsrommet opprettholdes, forklarer hun og legger til.

– Det er fortsatt politiske vedtak, ikke TISA, som skal styre hvordan det offentlige organiserer sin virksomhet.

Mer fra Dagsavisen