Innenriks

Krever endringer

Tre sentrale elementer mangler i forslaget til klimalov, mener 23 organisasjoner, som nå krever at lovforslaget endres.

Bilde 1 av 15

Under dagens høring i Energi- og miljøkomitéen på Stortinget, vil ForUM for utvikling og miljø legge fram de 23 organisasjonenes krav til endringer. De mener Stortinget må innfri disse kravene ved behandlingen av lovforslaget, for at klimaloven «skal bli det verktøyet for en ambisiøs klimapolitikk som sivilsamfunnet har etterspurt».

Les også: Gir gode råd om klimaråd

Dette er kravene

De tre kravene er som følger:

Utslippsmålene som settes for 2050, må gjelde utslipp på norsk territorium. Dette mener de 23 organisasjonene er nødvendig for å sikre at Norge omstilles til et lavutslippssamfunn i 2050, slik formålet med loven er.

I lovforslaget står det at klimamålene skal oppdateres hvert femte år. Stortinget må i den anledning sette et tak for hvor store utslippene kan være i hver femårsperiode, mener de 23 organisasjonene. Dette er nødvendig for å sikre at utslippene faktisk går ned, i tråd med målet om at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i løpet av de neste 33 årene.

Organisasjonene mener også at regjeringen årlig må legge fram utslippsbaner for alle sektorer, samt en oversikt over hvilke tiltak som vil føre til de nødvendige klimakuttene i hver enkelt sektor.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

2,3 millioner nordmenn

De 23 organisasjonene som står bak kravene, omfatter 2,3 millioner nordmenn, opplyser Ragnhild Elisabeth Waagaard, senior klima- og energirådgiver i WWF Verdens naturfond. Hun håper stortingspolitikerne vil merke seg det.

– Stortinget har hele tiden drevet klimaloven framover. Vi håper nå at Stortinget tar grep igjen, sier Waagaard.

– Hva ligger det nå an til når det gjelder hvor utslippskuttene skal skje?

– Venstre og KrF gjorde en avtale med regjeringen om at 2050-målet skulle innebære kutt i utslippene på 80-95 prosent. Regjeringen fjernet ordene «i Norge» i lovforslaget, svarer Waagaard.

Hun påpeker at WWF mener at dette vil gi en usikkerhet om hvorvidt utslippskuttene skal tas i Norge mot 2050, et tidspunkt hvor utslippene globalt skal være ned mot null. Samtidig definerer klimaloven at Norge skal ha en systematisk omstilling til lavutslippssamfunnet, noe som vil kreve en målrettet innsats over tid og tiltak i alle sektorer.

– Hva er svakheten ved det lovforslaget sier om oppdatering av klimamålene hvert femte år?

– Første gjennomgang skal gjøres i 2020, og så gjentas hvert femte år framover, men her må vi få tallfestet et tak på hvor store utslippene kan være i hver periode, slik at vi kan få redusert utslippene i Norge tilstrekkelig fram mot 2050.

Når det gjelder de årlige oppdateringene fra regjeringen, vil den bare legge fram samlede tall kun for ikke-kvotepliktig sektor. Det holder ikke, mener Waagaard.

– Utslippene fra alle sektorer må synliggjøres. Da blir det lettere å gjennomføre tiltak for å omstille Norge til et lavutslippssamfunn.

Les også: Overlater klimaplaner til EU

Disse står bak

Disse organisasjonene står bak kravene som legges fram i dag: Akademikerne, Bellona, Caritas, Changemaker, El og IT Forbundet, Fagforbundet, ForUM for utvikling og miljø, Framtiden i våre hender, Greenpeace, Internasjonal kvinneliga for fred og frihet, Kirkens nødhjelp, Natur og ungdom, Naturvernforbundet, Naturviterne, NITO, Norsk klimastiftelse, Sabima, Spire, Tekna, Unio, WWF Verdens naturfond, YS og Zero.

Mer fra Dagsavisen