Innenriks

Krever åpenhet om handelsavtale

Fire tidligere ministere fra Senterpartiet og SV vil tvinge regjeringen til å legge fram informasjon fra forhandlingene om ny handelsavtale.

– Det pågår forhandlinger som vil påvirke Norges muligheter til å sette standarden for for eksempel arbeidstakerrettigheter og miljø, men vi vet ikke hvordan avtalen vil slå inn fordi vi har ingen versifiserte opplysninger, bare lekkasjer, sier utenrikspolitisk talskvinne i Sp, Liv Signe Navarsete.

Fire tidligere rødgrønne statsråder kommer med en bekymringsmelding til regjeringen:

Hemmeligholdet rundt forhandlingene om en ny frihandelsavtale om tjenester, TISA, gjør det er nærmest umulig å ha et offentlig ordskifte om hvilke konsekvenser avtalen vil ha for Norge.

Udemokratisk

Derfor vil Navarsete, utenrikspolitisk talsmann i SV, Bård Vegar Solhjell, SV-leder Audun Lysbakken og parlamentarisk leder i Sp, Marit Arnstad, tvinge regjeringen til å legge fram avtaleteksten til TISA slik den nå foreligger i forhandlingene.

Partiene har fremmet et felles forslag til Stortinget som behandles før sommeren.

– I et demokrati burde vi ikke være avhengig av lekkasjer. Det er på tide at det er regjeringen og ikke Wikileaks, som gir oss informasjon, sier Solhjell.

Unngå EØS-situasjon

– Vi som landets folkevalgte må få vite hvilke rammer som gjelder for avtalen før den er ferdig forhandla. Når 50 land er blitt enige, blir det umulig for norske folkevalgte å påvirke, sier Navarsete som vil unngå samme situasjon som Norge har havnet i med EØS-avtalen:

– Da den ble vedtatt ble vi lovet mange unntak, for eksempel ble vi forsikret om at EØS ikke ville påvirke differensiert arbeidsgiveravgift, hjemfallsretten for vannkraften vår eller vinmonopolets importmonopol. I dag ser vi at EØS griper inn i nesten all norsk lovgivning. Det er grunn til stor varsomhet når vi skal inngå så store avtaler, sier hun.

Ikke mystisk

Lekkasjer fra Wikileaks har gitt grobunn for bekymring hos fagbevegelsen, demokratibevegelser, landbruksorganisasjoner og miljøbevegelsen i en rekke land. De roper varsku fordi de frykter avtalen vil gi utenlandske leverandører større rettigheter på bekostning av nasjonale myndigheters makt over det offentlige tjenestetilbudet. Statssekretær i UD, Morten Høglund (Frp), sier Norge i dag allerede er så liberalisert at TISA-avtalen vil få små konsekvenser her hjemme.

– TISA er ikke så mystisk fordi Norge allerede er så åpent på tjenestemarkedet. Det vil heller føre til at norske firmaer får en annen tilgang til å tilby sine tjenester på utenlandske markeder, sier han.

Les også: På utsiden av frihandelsavtale

Vil orientere

Høglund synes kritikk om hemmelighold er underlig all den tid Norges utgangsposisjon er offentlig. Han mener ingen annen regjering har vært så åpen i en forhandling om en handelsavtale som denne.

– Vi vil orientere Stortinget kontinuerlig om prosessen hvis vi føler vårt utgangspunkt er presset eller endret. Vi har sagt at vi ikke forhandler om kjerneoppgavene i velferdstjenestene og beveger oss ikke på det, sier han.

Han vil ikke kommentere direkte i forhold til et forslag som ligger til behandling i Stortinget.

– Det er en oppfatning at man er et annet sted i forhandlingene enn der man er, sier han.

Les også: – Stein i glasshus

Utakt

– Hvis regjeringen er den mest åpne og avtalen er helt perfekt, hva er det som hindrer Børge Brende fra å legge fram det norske mandatet og redegjøre for saken i Stortinget, spør Solhjell syrlig.

– Kan vi ikke stole på at regjeringen handler i tråd med norske interesser?

– Jeg tviler ikke på at de norske forhandlere handler i tråd med mandatet fra regjeringen, men det noen har interesse av, samsvarer ikke nødvendigvis med det som er i flertallets interesse, sier Solhjell.

– Regjeringen handler i tråd med sin ideologi. Det er ikke i takt med det norske folk. Om konkurranseutsetting av NSB sa Linda Hofstad Helleland at Høyre skulle klemme så mye tannkrem ut av tuben at det skulle bli umulig for Ap å reversere det om de kom i regjering. TISA er perfekt for det formålet: Man åpner for privatisering av en tjeneste, og igjennom TISA-avtalen kan det bli svært vanskelig å ta tjenestene tilbake i offentlig regi, sier Navarsete.

Les også: – TISA endrer lite i Norge

Stridens kjerne

Det er særlig tre punkter som bekymrer SV og Sp med den nye avtalen:

I TISA-avtalen ligger det en «frys»-klausul som tilsier at dagens regler i et land blir «fryst» når avtalen blir inngått. Det ligger det også en «skralle»-klausul som betyr at man gjerne kan gjøre endringer, men bare for å gi mer markedstilgang.

SV og Sp frykter det betyr at land ikke kan endre dagens regler i en mindre kommersialisert retning.

De frykter også for punktet negativ listing, som betyr at man istedenfor å si hvilke sektorer en ny avtale skal gjelde for, må man heller melde inn unntakene.

Sp og SV frykter at det som er «glemt» og nye næringer automatisk blir underlagt internasjonal markedskonkurranse.

– Men ingen vet om disse tolkningene er riktig. Derfor må få vite mer, sier Solhjell.

– Om dette stemmer kan vi bare gå en vei: Det er mer privatisering, mer konkurranseutsetting, sier Navarsete.

Reversering

Navarsete viser til at da de rødgrønne kom til makten i 2005, kunne de reversere friskoleloven som daværende kunnskapsminister Kristin Clemet (H) innførte i 2003.

Dersom TISA blir reelt, frykter Navarsete at dette ikke lenger vil være mulig.

– Våre etterkommere i politikken vil ikke få samme frihet til å ta tilbake tjenester til offentlig regi dersom lekkasjene stemmer. Vi burde ikke diskutere «hvis» og «dersom», vi bør få vite hva som skjer, sier Navarsete.

Åpenhet

Forhandlingene om TISA-avtalen begynte da både Solhjell og Navarsete var ministere. De sier til Dagsavisen at man på det tidspunktet visste lite om TISA.

– Men jeg er ganske trygg på at vår regjeringen ville satt på bremsen og tatt en debatt om hva Norge skal gå videre med.

– Vi prøver ikke å si at det alltid var så mye åpenhet om handelsavtaler før og at alt er blitt dårligere nå. Den store forskjellen er at denne regjeringen har liten interesse for åpenhet, men stor tilfredshet med retningen TISA-avtalen ser ut til å ta, mens en rødgrønn regjering ville hatt flere kritiske røster og flere som ønsker åpenhet, sier Solhjell.

Mer fra Dagsavisen