Innenriks

Krangler i retten om fremmedkrigere

Knapt noen norske fremmedkrigere dro til Syria etter at Ubaydullah Hussain ble tatt, hevder aktor. Søkt, mener Hussains forsvarer.

Av Birgitte Iversen, NTB


Påtalemyndigheten mener Ubaydullah Hussain var helt sentral i det norske fremmedkrigermiljøet. Knapt noen har reist etter at han ble tatt, ifølge aktor,  statsadvokat Frederik G. Ranke. Han mener Hussains rolle i den norske fremmedkrigervirksomheten har vært betydelig.
– Han har åpenbart vært en helt sentral bakmann, og siden han ble pågrepet har det knapt reist ut nye norske fremmedkrigere, selv om det nok også kan skyldes andre forhold, sier Ranke til NTB i en pause i rettsdagen.
I Åsne Seierstads bok «To søstre» fra i fjor høst ble Hussain beskrevet som å fungere som et slags reisebyrå for fremmedkrigere i Norge.
Ubaydullah Hussains advokat John Christian Elden mener det er søkt å lage en sammenheng mellom nedgangen i antall norske fremmedkrigere og pågripelsen av hans klient.
– Nedgangen skjedde fra alle land omtrent på samme tid og hadde mer med den generelle situasjonen å gjøre, sier Elden til NTB.

Ni års fengsel

Mandag startet ankesaken mot den tidligere talsmannen for den ytterliggående islamistiske grupperingen Profetens Ummah.
Hussain ble i april i år dømt i Oslo tingrett til ni års fengsel for terrorrekruttering av en 18 år gammel norsk konvertitt og for medlemskap i den terrorlistede organisasjonen IS. Han ble også dømt for å ha ytt økonomisk og materiell støtte til fem andre norske IS-krigere i Syria.
32-åringen møtte med kort og velpleid skjegg og i vestlige klær da rettssaken startet i Borgarting lagmannsrett. Med lav, nærmest mumlende stemme erklærte han seg ikke skyldig i tiltalen.

– Verre enn krigerne

Hussain er den første i Norge som er dømt for å være medlem av IS uten å ha vært i et IS-kontrollert område, og den første som er dømt for terrorrekruttering. I tingrettsdommen heter det at selv om han ikke har deltatt i krigshandlingene, så er hans deltakelse langt mer alvorlig enn den til en «vanlig, menig» fremmedkriger:
– Ved sine uttalelser og handlinger har Hussain bidratt til å forsyne IS med atskillige fremmedkrigere, og på den måten styrket og bidratt til opprettholdelse av terrororganisasjonen i langt større utstrekning enn en enkelt fremmedkriger (...), står det i dommen, der Hussain blir beskrevet som inspirator, mentor, rådgiver, organisator, fasilitator, mellommann og/eller portåpner.
Retten peker på at for flere av dem Hussain har hjulpet, har Syria-oppholdet fått fatale konsekvenser. Tre av de sju mennene Hussain er tiltalt for enten å ha rekruttert eller hjulpet, er drept i kamp for IS.

Sentral bakmann

Aktor, statsadvokat Frederik G. Ranke, mener Hussains rolle i den norske fremmedkrigervirksomheten har vært betydelig.
– Han har åpenbart vært en helt sentral bakmann, og siden han ble pågrepet har det knapt reist ut nye norske fremmedkrigere, selv om det nok også kan skyldes andre forhold, sier Ranke til NTB i en pause i rettsdagen.
I Åsne Seierstads bok «To søstre» fra i fjor høst ble Hussain beskrevet som å fungere som et slags reisebyrå for fremmedkrigere i Norge.
Ubaydullah Hussains advokat John Christian Elden mener det er søkt å lage en sammenheng mellom nedgangen i antall norske fremmedkrigere og pågripelsen av hans klient.
– Nedgangen skjedde fra alle land omtrent på samme tid og hadde mer med den generelle situasjonen å gjøre, sier Elden til NTB.

Sårbare

Ifølge tiltalen har Hussain bistått fem norske fremmedkrigere og rekruttert to norske konvertitter. I tingretten ble 32-åringen dømt for å ha rekruttert en 18 år gammel konvertitt, men frikjent for å ha rekruttert Thom Alexander Karlsen (24), som ble drept i kamp for IS i Syria mars 2015. Påtalemyndigheten har anket frifinnelsen.
Ranke sier forskjellen i Hussains rolle når det gjelder de to konvertittene, sammenlignet med de fem andre, ligger i hvor aktivt han har bidratt til å tilrettelegge for at de to skulle bli IS-krigere i Syria.
– For de to dreier det seg om en dyp form for tilretteleggelse, det har vi beviser for, sier Ranke.
Han sier det også har betydning at de to konvertittene hadde tydelige sårbarhetsfaktorer, og at de ikke var en del av et ekstremt og radikalisert miljø før de møtte Hussain. De fem andre tilhørte alle et radikalt islamistisk miljø i Fredrikstad.
Elden sier han ikke kan se at det har vært noen vesentlig forskjell i hjelpen Hussain ga til de to konvertittene sammenlignet med de fem andre, og mener bistanden som er gitt til alle sju, er lovlig.
Hussain nekter også for å være deltaker i IS. Ranke uttalte i retten at påtalemyndigheten mener skjæringspunktet for medvirking går der en person gjør seg nyttig for en terrororganisasjon. Ifølge Ranke overtrådte Hussain den grensen da han hjalp den første av de sju mennene i august 2013.
Det er satt av fem uker til rettssaken.

Mer fra Dagsavisen