Annonse
Tobarnsmor Allis Kydland (37) er gledelig overrasket over at deltidsjobbing blant mødre minker, og at flere jobber heltid. Veien mot likestilling mellom mødre og fedre i arbeids- og familielivet er likevel fortsatt lang, påpeker hun.

Kraftig økning i antallet mødre som jobber heltid

Flere mødre jobber heltid, færre jobber deltid. Økningen er sterkest blant dem med tre eller flere barn.

Annonse
Innenriks

 

Ny SSB-statistikk fra Arbeidskraftundersøkelsen avdekker en likestillingspolitikk som virker.

Andelen mødre som jobber deltid faller i en slik grad at det overrasker fagfolkene som følger feltet.

– Mødre jobber stadig mer heltid. Det er fortsatt mange mødre som ikke er i jobb, men ser vi på dem som er i jobb, er det en kanskje overraskende stor økning i andelen som jobber heltid. Det er bra i et likestillingsperspektiv, sier seniorrådgiver i SSB, Ole Sandvik, til Dagsavisen.

– Er dette resultater av en likestillingspolitikk som virker?

– Ja, likestillingspolitikken virker rett og slett, svarer Sandvik.

Økonomi

Tallene skal vi straks komme til – først møter vi Allis Kydland. Hun er mor til Jeppe (snart 6 år) og Max (9), og Kydland hadde heltids vikarstillinger da hun gikk gravid med begge guttene. Nå jobber hun i fast, heltidsstilling i et selskap som leverer utstyr og varer til tannhelsesektoren.

– Vurderte du å jobbe deltid da du skulle ut i jobb igjen etter permisjonstiden?

– Nei, jeg gjorde ikke det. Den viktigste årsaken var økonomi. I tillegg får man behov for å være noe annet enn mamma og melkestasjon.

– Dersom økonomi ikke hadde vært avgjørende, hadde deltid vært mer aktuelt da?

– Da hadde det nok vært ganske aktuelt. Småbarnstiden er jo en krevende periode, så jeg kunne fint jobbet deltid da, sier 37-åringen, som legger til:

– Og som alenemor nå kunne jeg ikke jobbet heltid dersom jeg ikke hadde hatt en fleksibel arbeidsgiver.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Overrasket

Mellom 2006 og 2016 ble deltidsandelen redusert fra 37,4 til 28,7 prosent blant kvinner med barn. Sandvik i SSB omtaler det som «overraskende mye over et såpass kort tidsrom». Og der antallet barn tidligere har hatt mye å si for antallet mødre som jobber deltid, avdekker statistikken en markant endring:

* Fra 2006 til 2016 har heltidsandelen økt med henholdsvis 11 prosentpoeng blant mødre i alt, men med hele 17 prosentpoeng blant mødre med minst tre barn i familien.

– Det er fortsatt slik at antall barn og yngste barns alder betyr en del for hvorvidt mødre er i jobb, og hvor mye de jobber. For fedre ser vi lite av den effekten, bortsett fra fedre med de yngste barna. Heltidsandelen for alle mødre øker, men i de barnerike familiene er økningen enda sterkere. Betydningen av antall barn og barnas alder, er altså redusert for kvinnene, sier Sandvik.

Les også: Tar gjerne enda mer pappaperm

Utdanning og lederjobber

Han peker på flere forhold som peker i samme retning:

Seks av ti av dem som tar høyere utdanning er kvinner, og det er i dag like mange kvinner som menn som tar doktorgrad. Samtidig har andelen kvinner i ledende stillinger økt fra 32 til 38 prosent mellom 2011 og fram til i dag, ifølge seniorrådgiveren.

– Dette gjenspeiler vel også øvrige utviklingstrekk i samfunnet vårt. Kvinner tar lengre utdanning enn før, de får barn senere i livsløpet, og flere kvinner er ledere.

– At kvinnene utsetter å få barn til de er etablert på arbeidsmarkedet, bidrar til at veien tilbake er enklere. Av økonomiske og karrieremessige grunner har de kanskje et annet forhold til arbeidsmarkedet enn deres mødre hadde for tretti år siden, sier Sandvik.

Les også: NHO: Mor og far må dele foreldrepermisjonen likt

Fedrekvotens betydning

– Hva kan være forklaringen på denne utviklingen?

– Personlig så kan jeg bare se på meg selv, og det tror jeg mange som leser dette også kan gjøre, sier 63-årige Sandvik, som ble forelder første gang i 1986.

– Jeg hadde en veldig tradisjonell oppvekst. Og selv hadde jeg få permisjonsmuligheter med mine barn. Men jeg tror fedrekvoten, som ble innført i 1993, har betydd mer enn vi tenker over. At barna opplever at far faktisk tar del i omsorgsarbeidet tror jeg har en effekt både for far og barn – og det påvirker den fremtidige atferden. Dette tror jeg ruller inn over samfunnet vårt, sier Sandvik, og peker tilbake på et konkret funn i Arbeidskraftundersøkelsen som forsterker bildet av en likere fordeling mellom mor og far:

– Når vi ser på foreldrenes midlertidige fravær med barn i alderen 2–3 år, perioden etter at foreldrepermisjonen er tatt ut, så er det en påfallende forskjell fra 2006 til 2016. Omfanget av midlertidig fravær fra jobben var nesten likt blant mødre og fedre i 2016. I 2006 hadde mødre med barn i denne alderen nesten 70 prosent høyere fravær enn fedrene.

SSB-rådgiveren legger til:

– Når vi som jobber med statistikk til daglig finner en stor endring i tallene, er det som regel en feil et sted. Men her er det ikke det. Dette tror vi gjenspeiler faktiske endringer i samfunnet vårt.

– Fortsatt lang vei å gå

Tilbake til tobarnsmoren Kydland. Hun er, som Sandvik i SSB, overrasket over utviklingen. Så er hun også klar over dilemmaene, og at både fedre og mødre må balanserer ulike forventninger og krav både i familielivet og arbeidslivet som tidvis er krevende å forene. Hun har selv kjent på det samme.

På spørsmål om hun har forståelse for at en del mødre velger å jobbe deltid, svarer hun:

– Fra et praktisk ståsted: Helt klart. Fra et feministisk og politisk ståsted: Det er helt klart noe vi burde forsøke å unngå.

Samtidig som hun mener utviklingen er positiv, kaller hun det museskritt i riktig retning.

– Vi har fortsatt en lang vei å gå. Derfor er politikk viktig. Endring må tvinges gjennom.

Les også: Derfor snur de om fedrekvoten

 

Fortsatt store forskjeller

Tross en utvikling mot et mer likestilt familie- og arbeidsliv, er det fortsatt store forskjeller mellom kjønnene.

* Kvinner tjener fortsatt mindre enn menn.

* Menn tar i hovedsak ut den fastsatte fedrekvoten, sjelden mer. Kvinner har dermed betydelig lengre fravær fra jobb.

* Et flertall av minstepensjonister er kvinner.

* En kombinasjon av lange fødselspermisjoner, kontantstøtte og deltidsjobb kan gi en økonomisk magrere alderdom for mange kvinner.

* Deltid og fravær fra arbeidslivet gjør også at mange kvinner har måttet stå i jobb lenger fordi de ikke har tjent opp nok permisjonspoeng ved fylte 62 år.

– Det er mer vanlig med brøkstillinger i en del kvinnedominerte yrker. Mange jobber i helsesektoren der det er fasten, men ikke hele stillinger. Det er imidlertid viktig å skille mellom frivillig og ufrivillig deltid, sier Karin Hamre, som er koordinator for likestillingsrelatert statistikk og analyser i SSB.

Hun peker i tillegg på et par andre faktorer.

– Andelen som er ledere er lavere blant kvinner enn blant menn. Det å ha perioder med deltidsarbeid og/eller lengre perioder borte fra jobb, for eksempel i forbindelse med foreldrepermisjon, kan ha betydning for progresjon på jobben. Da kan man gå glipp av både lønnsutvikling og forfremmelser.

– Dersom kvinner velger deltidsarbeid i større grad enn menn på grunn av barn, er det problematisk i et likestillingsperspektiv, fordi det her er et ønske om likedeling mellom foreldrene, sier Hamre.

Annonse