Annonse
Antallet utstedte betalingskort i Norge vokser vesentlig raskere enn befolkningen. Trolig er det nå godt over 15 millioner norske betalingskort i omløp.

Kortene koster milliarder

Norske bankkunder betaler milliardbeløp bare for å få ha bankkort av typen Visa og Mastercard. Gebyrene for bruken kommer i tillegg.

Annonse
Innenriks

 

Reaksjonene var mange da det ble kjent at DNB fra nyttår ville begynne å kreve ti kroner i gebyr for hvert uttak som skjer i deres minibanker. Mindre oppmerksomhet har det vært om årsgebyret kundene må betale, uavhengig av hvor mye eller lite kortene brukes. Hvor mange DNB-kunder fikk egentlig med seg at de ved inngangen av året igjen ble trukket 275 kroner for hvert Mastercard og Visa-kort de har?

14,7 millioner kort

Også andre banker har lignende årlige gebyr for utstedte betalingskort, selv om de varer i flere år. For eksempel opererer den største banken i Sparebank 1-alliansen, Sparebank 1 SR-Bank, med to beløp, 275 kroner og 300 kroner, avhengig av hva slags kort det er snakk om.

Det kan gjøre merkbare innhogg i lønnskontoen til den enkelte bankkunde, etter som det er vanlig med mer enn ett betalingskort.

– Jeg vil tro at de fleste har to kort, sier pressesjef Stein-Arne Tjore i Nets, som leverer kort- og kontotjenester til hele det nordiske markedet.

Norges Bank bekrefter at det florerer av betalingskort. Ved utgangen av 2015 var det faktisk utstedt så mye som 14,7 millioner norske betalingskort, ifølge rapporten «Utviklingstrekk i kunderetta betalingsformidling», som ble publisert i fjor vår.

Antallet kort av denne typen har økt hvert år siden de ble lansert i siste halvdel av 1970-tallet. Fra 2014 til 2015 økte antallet med 7,3 prosent.

Til sammenligning var befolkningsveksten på knapt 1 prosent i samme periode, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

8,1 mill. Visa og Master

55,6 prosent av de 14,7 millionene kortene i 2015, nær 8,1 millioner, var kombinerte BankAxept/internasjonale debetkort.

– Hva innebærer det?

– Når det gjelder de kombinerte kortene er flesteparten BankAxept/Visa. Resten er BankAxept/Mastercard, svarer kommunikasjonsrådgiver Bård Ove Molberg i Norges Bank.

Det tilsier at hver nordmann, inkludert alle barnehagebarn og andre mindre typiske bankkunder, i gjennomsnitt har om lag 1,6 slike kort.

– Hvor mange betalingskort har de ulike bankene utstedt?

– Dessverre publiserer vi ikke tall som viser hvor mange betalingskort hver enkelt bank har utstedt, svarer Molberg.

Tett inntil brystet

DNB Bank, som er Norges største bankaktør med blant annet 28 prosent av personmarkedet, ifølge Norges Bank, holder også kortene tett til brystet. Til tross for flere eposthenvendelser, har ikke Dagsavisen fått alle de svarene vi ønsket oss.

Dette er blant spørsmålene vi stilte, etterfulgt av responsen fra informasjonsdirektør Even Westerveld:

– Hvor mye betaler DNBs kunder til sammen i årsgebyr for sine Visa- og Mastercard?

– Hvor store inntekter innebærer årsgebyrene for DNB?

– Når det gjelder totalbeløp rapporterer vi ikke inntekter på enkeltprodukter på denne måten. Mange kunder har også gratis kort, for eksempel kunder under 34 år. Du må huske at de 2,1 millioner kundene (våre) er for DNB-konsernet til sammen, inkludert livsforsikring, skadeforsikring, eiendomsmegling og fondsforvaltning, for å nevne noe.

– Hvordan er årsgebyret på 275 kroner blitt fastsatt?

– Er det noen planer om å heve årsgebyret ytterligere?

– Vi endret prisen sist i 2013, fra 250 til 275 kroner. Siden den gang har konsumprisindeksen steget med over 10 prosent, uten at vi har regulert årsgebyret tilsvarende. Til sammenligning tar Danske Bank 300 kroner i årsgebyr, mens SP 1 tar mellom 200 og 300.

– Koster penger

Westerveld skriver også følgende i en av sine eposter til Dagsavisen:

– Grunnen til at de fleste betalingskort har et årsgebyr er at det koster penger å drifte infrastrukturen og systemene som vi som forbrukere og samfunnet er avhengig av for å betale. Det er blant annet kostnader til IT, sikkerhet og produksjon. Det er litt tilsvarende den årlige avgiften alle som har bil, betaler til staten, som blant annet finansierer infrastrukturen, altså veiene.

Milliardbeløp

Med 8,1 millioner Visa- og Mastercard i omløp, vil selv en gjennomsnittlig årsavgift på 124 kroner innebære at norske bankkunder betaler bankene et milliardbeløp i året for disse kortene. Men som Westerveld påpeker er det årlige gebyret til dels vesentlig høyere enn som så. Bankene kan dermed le hele veien til… seg selv.

Annonse