Innenriks

Klima inn i EØS-avtalen

Klimaminister Vidar Helgesen (H) vil ha klima som en del av EØS-avtalen, og forsikrer om at det verken betyr en utvidelse av avtalen, ei heller fører til mer kontroll fra ESA.

Stortinget har stilt seg bak at Norge skal inngå en avtale med EU om felles oppfyllelse av klimaforpliktelsene fram mot 2030. I vedtaket fra i fjor heter det at det skal forhandles fram en bilateral avtale med EU.

Men i sommer har regjeringen snudd. Nå vil den heller at klimaregelverket skal forankres i EØS-avtalen.

Klimaminister Vidar Helgesen forklarer snuoperasjonen slik:

– Da vi la fram stortingsmeldingen, gikk arbeidet veldig fort. I forkant var det diskusjon om dette ville være EØS-relevant og hvilken betydning det ville få. For å signalisere at dette ikke skal ses på som en EØS-forpliktelse, gikk vi inn for en bilateral avtale. Nå har vi jobbet mer med dette, og funnet ut at en bilateral avtale tar for lang tid, forklarer Helgesen.

Les også: Vidar Helgesen overkjørt av Stortinget

Tidkrevende

Dersom Norge skulle inngått en bilateral avtale med EU måtte avtalen ratifiseres hos hvert enkelt naboland, noe Norge har blandet erfaring med:

I 2006 inngikk Norge en avtale om arrestordre for å gjøre det enklere å overlevere lovbrytere. Ti år etter er avtalen ennå ikke trådt i kraft fordi Tyskland og Nederland ikke har ratifisert avtalen.

– Vi kan ikke vente til vi er midtveis på 20-tallet før klimaavtalen er på plass, forklarer Helgesen.

Regjeringen har informert samtlige partier om at de vil komme til Stortinget med en ny melding.

– Dette er kun et spørsmål om hvilken teknisk løsning vi skal ha. Innholdet i avtalen med EU blir ikke påvirket av hvilken løsning vi velger, sier Helgesen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Protokoll 31

Regjeringen ønsker å ta i bruk EØS-avtalens protokoll 31, som gjør det mulig å samarbeide med EU på områder som ikke er en del av EØS-avtalen. Norge har allerede inngått lignende samarbeid innenfor blant annet forskning og utdanning.

– Regjeringen har åpnet for at dette kan bli en løsning. Vi må nå gå runder med EU og Stortinget om dette, sier Helgesen.

– Har EU signalisert hvilken form for tilknytning de foretrekker?

– Vi har ikke kommet dit. Men det ville vært greit å få avklart raskt om en protokoll 31-tilknytning er mulig, for det vil gi større trygghet, sier Helgesen.

Så langt, så greit? Vel, det blir mer komplisert:

Både landbruket og juss-miljøet er kritiske til regjeringens løsning.

Leder for Senter for europarett ved Universitetet i Oslo, professor Finn Arnesen, sier til Nationen at denne løsningen vil føre til at EØS-avtalen blir utvidet. Det er dermed ikke til å komme bort ifra at det vil gi EFTAs overvåkingsorgan ESA og EFTA-domstolen ansvaret for å kontrollere at Norge oppfyller våre klimaforpliktelser.

Det avviser Helgesen blankt.

– Det er ingen automatikk i det. Det er vi veldig trygge på. Protokoll 31 gjelder frivillig samarbeid utenfor de fire friheter, derfor har det ikke de samme rettsvirkningene som i resten av avtalen. Det er heller ikke riktig som Arnesen sier at ESA og EFTA-domstolen får myndighet til å kontrollere samarbeidet, hvis vi ikke selv bestemmer det, sier han.

For ifølge Helgesen gir bruk av protokoll 31 rom for at Norge kan lage en avtale med EU om at ESA og EFTA hvis vi selv ønsker det. Regjeringen har ikke konkludert om de ønsker en sånn innretning.

– Synes du det ville være klokt å la ESA og EFTA kunne få kontrollere at Norge følger opp våre forpliktelser?

– Det er viktig at vi påtar oss betydelige forpliktelser og at disse kan etterleves. Det er viktig å utvikle gode mekanismer for å sikre etterlevelse, men det er et juridisk-teknisk spørsmål mer enn en politisk utfordring.

– Kan EU kreve at Norge ikke kan velge bort ESA og EFTA-kontroll?

– Det har vi intet grunnlag for å spekulere i.

Med regjeringens alternativ vil Norge og EU møtes for nye forhandlinger dersom EU gjør endringer i sitt lovverk. Dermed skiller det seg fra andre EØS-saker.

– Etter alt å dømme må det være nye forhandlinger. En ting som skal skje i 2023, er en gjennomgang og oppjustering av klimamålene. Her vil det være naturlig at det er en EU-prosess og at vi har en parallell prosess før vi må samspille.

Les også: Uforenlige planer

Landbruk

For første gang skal ikke-kvotepliktig sektor, som landbruket er en stor del av, bli en del av EUs klimakutt-regime. I dag står landbruket utenfor EØS-avtalen. Senterpartiet frykter at dersom klima blir forankra i EØS-avtalen, vil landbruket bli knyttet til EØS på en ny måte. Også Helgesen selv har advart mot at det kan være «problematisk» for Norge å knytte klimaavtalen til EØS, nettopp på grunn av landbruket. Men med regjeringens løsning, kan landbruket slappe av.

– Dette bringer ikke landbruket inn i EØS-avtalen. Vi har gått grundige runder i jussen og protokoll 31-muligheten gir oss denne tryggheten. Det er visvas å påstå noe annet. Men enkeltdirektiver vil ha betydning også for landbruket. Sånn er det også med dagens regelverk.

Britene er nysgjerrige

Norge er ikke alene om å lage egne klimaavtaler med EU. Island er i samme båt som oss, og også de ønsker nå at klima skal knyttes til EØS-avtalen igjennom protokoll 31.

– Vi har løpende kontakt med Island, sier klimaministeren.

Etter «Brexit» følger også britene nøye med på Norge, ifølge Helgesen.

– Britene er opptatt av hvordan de skal finne klimapolitiske løsninger med EU, og det kan de finne separat fra markedstilknytningen med EU. Vårt tilfelle viser at EU er villig til å la andre være med på felles gjennomføring selv om man ikke er medlem av EU, og det er vanskelig å se for seg at de vil stenge britene ute fra en sånn mulighet.

Mer fra Dagsavisen