Innenriks

Klassisk partiutnevnelse

Næringsminister Monica Mæland (H) er frikjent av jussen, men dømmes av opposisjonen.

Etter å ha holdt munn i to uker om utnevnelsen av sin venninne og tidligere statsrådskollega Thorhild Widvey (H) til ny styreleder i Statkraft, slo næringsministeren fredag til med en pressekonferanse. Mælands glade budskap var at lovavdelingen i Justisdepartementet har frikjent henne for mistanken om inhabilitet.

Noe annet var kanskje ikke å vente. Reglene om habilitet for statsrådene er tøyelige som en strikk. Man er inhabil overfor familiemedlemmer og nære venner. Familiemedlemmer gir seg selv. Men hva som er nært vennskap definerer statsråden. Lovavdelingen er ingen domstol. Avdelingen tror statsråden på hennes ord om at hun ikke er noen nær venn av Thorhild Widvey.

Les også: Kolberg etter Justisdepartementets "frifinnelse": – Fortsatt uavklarte spørsmål rundt Widvey-utnevnelsen

Juss er en ting. Politikk er noe ganske annet. Lovavdelingens vedtak frikjenner ikke statsråden for politisk dumskap. Det hadde vært vanskelig å kritisere statsråden for utnevnelsen av venninnen og partifellen hvis hun hadde sørget for å få sin habilitet prøvd før utnevnelsen fant sted. For å være på den formelt helt sikre side, burde hun ha trådt til side og latt en settestatsråd ta jobben med å utnevne venninnen.

Næringsminister Monica Mælands håndtering av saken holder juridisk, men ikke politisk. Det er en gåte at hun insisterte på å hemmeligholde innholdet i en sms-utveksling mellom seg selv og Widvey. I går kom statsråden på bedre tanker. Hun la innholdet fram på pressens bord.

Det som står i de to sms-meldingene fra 21. og 26 april bekrefter mistanken om at saken med Widvey til Statkraft i praksis var politisk i boks før den formelle utnevnelsen fant sted to måneder senere.

Tonen i meldingene er vanlig for folk som kjenner hverandre godt. Widvey åpner sin sms til næringsminister Mæland med «Hei Monica.» Hun avslutter med «Thorhild». Svaret fra Mæland er kortere og svært vennlig. Hun undertegner med «Klem».

Utnevnelsen av Widvey til styreleder i den 100 prosent statseide bedriften oser av klassisk partiutnevnelse og politisk kameraderi. Det er et fenomen Høyre har kritisert Aps ulike regjeringer for i hele etterkrigstiden. Påstanden kommer nå tilbake som en bumerang.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Widvey som måtte ut av regjeringen Solberg for å rydde plass til andre Høyre-statsråder, ble trolig foreskrevet en annen viktig jobb, Var hun interessert i Statkraft? Svaret var ja. Resten burde være politisk plankekjøring. Men Mæland rotet det til for seg. Kritiske medier stilte spørsmål om hennes habilitet og et revansjesugent Ap kom på banen.

Stortingsrepresentant Else May Botten (Ap) minnet i Dagsavisen i går om hva Erna Solberg sa da daværende næringsminister Trond Giske hadde spilt inn Sør-Trøndelags fylkesordfører og tidligere statssekretær Tore Sandvik til et styreverv i Telenor. Erna Solberg sa til TV 2: «Dette er rystende. Giske har bare en ting å gjøre. Han må legge alle kortene på bordet. Han må fortelle hvilke navn han har spilt inn og hvorfor Sandvik er blitt spilt inn i denne sammenhengen.»

Samme spørsmål kan stilles til statsminister Erna Solberg og næringsminister Monica Mæland. Hvilke andre navn ble spilt inn til styreledervervet i Statkraft? Hvorfor ble Widvey spilt inn?

Statkraft står ikke på regjeringens liste over statsbedrifter som regjeringen vil privatisere. Men Høyre vurderer å gå inn for delprivatisering av Statkraft i sitt nye partiprogram. Programkomiteens nestleder, stortingsrepresentant Nikolai Astrup, har offentlig tatt til orde for delprivatisering. Hvis privatisering blir Høyres politikk, er det bra å ha en partifelle som styreleder. Saken er ikke over med dagens pressekonferanse.

Mer fra Dagsavisen