Annonse
Hver og en av oss spiser 76 kilo kjøtt i året, ifølge Helsedirektoratet. At massive reklamekampanjer for kjøtt er helt stuerent, er betenkelig, mener forskere.

Klarer ikke stagge kjøttsulten

En av fem nordmenn sier de er villige til å spise mindre kjøtt for å kutte klimagassene, likevel spiser vi og produserer vi mer kjøtt enn noen gang.

Annonse
Innenriks

 

Nordmenn går gjerne påsken i møte med sekken full av mer lammelår, kjøttdeig, grillpølser, spekeskinke og entrecôte enn noen gang. Vi blir stadig mer kjøtthungrige, og det reflekteres i produksjonen.

I fjor ble det produsert 344.000 tonn kjøtt i Norge, 3,5 prosent mer enn i 2015 og 7,1 prosent mer enn for fem år siden. Økningen gjelder alle typer kjøtt.

– Et så høyt masseforbruk av kjøtt er et problem for klimaet og verdens ressurser. Det går ut over dyrevelferden og helsen og øker sykdomsrisikoen, sier Unni Kjærnes, forsker ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO).

Les også: Tysk kjøtt var feilmerket som norsk kjøtt

– Ikke rart

En rapport fra SIFO i 2016 viste at en av fem nordmenn er villige til å spise mindre kjøtt for å kutte klimagassene. Vegetarmat og «kjøttfrie mandager» sprer seg. Likevel øker forbruket, de siste ti årene med 7 prosent.

I Norge har vi tradisjonelt spist mer fisk og ikke så mye kjøtt, forteller Kjærnes. Men nå har vi tatt igjen europeerne, og forbruket øker mer enn i land som Storbritannia og Nederland.

Er vi en gjeng med kjøtthuer? Nei, det er ikke rart at folk spiser mer kjøtt, mener Kjærnes.

– Mediene har ikke vært opptatt av problemene, og det er ingen statlig informasjon. I stedet er det et voldsomt trykk for at forbukeren skal spise mer kjøtt, sier Kjærnes.

Hun viser til Matprat-reklamene fra Opplysningskontoret for kjøtt, og dagligvarekjedene som bruker billig kjøtt som lokketilbud før grillsesong, jul og ikke minst i påsken.

Kjøtt utgjør 40–60 prosent av dagligvarekjedenes reklameplass, har Framtiden i våre hender beregnet.

Hver og en av oss spiser nå om lag 76 kilo kjøtt i året, mens miljøorganisasjonene mener vi bør spise bare 25–30 kilo for å begrense klimautslipp og bevare det biologiske mangfoldet.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Skyldes kraftfôret

Den økende produksjonen skyldes at landbruksinteressene har fått dominere politikken, uten at noen av partiene har påpekt problemer ved den økende kjøttproduksjonen, mener Kjærnes.

Siden starten av 90-tallet har politikken handlet om å øke produksjonen av kjøtt. Sammen med økte besetninger, har billigere kraftfôr vært et effektivt virkemiddel. Importen av soya fra Brasil har skutt i været.

Det fagre bildet av de norske husdyrene, beitende i en solfylt norsk fjellside, er misvisende, mener Kjærnes.

– Parallelt med at kraftfôret er billig, har bruken av utmark gått ned, og store kornarealer har forsvunnet til gras til kjøttproduksjon. Så det vanlige argumentet om at vi utnytter norske ressurser, holder ikke.

Storfe krever mer kraftfôr per kilo enn svin og kylling og er derfor mindre lønnsomt. For å stagge vår hunger etter biff, importeres økende mengder storfekjøtt med nedsatt toll, 17.100 tonn i 2015, ifølge Nortura, til miljøorganisasjonenes store frustrasjon.

– Hva må til for at vi skal forstå disse sammenhengene?

– Det offentlige må gjøre oss mer oppmerksomme. Alle må ikke slutte å spise kjøtt, men vi kan fint redusere forbruket til det nivået vi var på for 15 år siden. Folk trenger informasjon, sier Kjærnes.

Men informasjon alene hjelper sjelden. Kraftfôrprisene må økes for at kjøttprisen skal øke, mener Kjærnes. Kjøttprisen har nemlig stått stille eller sunket i store deler av perioden siden 2001, viser SSB-tall. For lam har prisen sunket markant.

Les også: Islamsk Råd tjener millioner på halal-kjøtt

Viktig klimatiltak

Innen 2030 må Norge sannsynligvis kutte 40 prosent av klimagassutslippene i ikke-kvotepliktig sektor, som landbruket er en del av. Selv om nivået har sunket noe siden 90-tallet, er det mye å hente i å redusere kjøttproduksjonen, mener Arne Grønlund, seniorforsker ved Norsk institutt for bioøkonomi.

– Ammekyr står for 13–14 prosent av klimautslippene i landbruket. Det er ingen enkelttiltak som vil ha så stor effekt som hvis man kutter produksjon og forbruk av storfekjøtt, sier han.

Å produsere en kilo storfekjøtt tilsvarer CO2-utslippene fra sju liter bensin, ifølge Klima- og miljødepartementet. Klimaminister Vidar Helgesen (H) vil få nordmenn til å spise mer kylling, fisk og grønnsaker i stedet for rødt kjøtt. Å innføre CO2-merking, som sett på burgerkjeden Max, er ett av forslagene, og Helgesen var også åpen for å vurdere forslag om å legge en klimaavgift på produksjon av storfe og sau.

Les også: Spise mindre kjøtt? Her er veganernes nirvana

Annonse