– Kan skape ny underklasse

Arbeidsminister Anniken Hauglie (H) la mandag fram regjeringens forslag til innstramminger for flyktninger når det gjelder trygdeytelser og andre velferdsordninger.

Regjeringen vil fjerne flere særrettigheter flyktninger har i folketrygden. Blant annet erstatte særrettighetene knyttet til alderspensjon og uføretrygd, med en behovsprøvd ordning med supplerende stønad, som gis for ett år av gangen.

Arbeid fra dag én

Brynjulf Risnes sitter som medlem i Advokatforeningens lovutvalg for asyl- og utlendingsrett. Han er ikke i utgangspunktet totalt avvisende til å fjerne særrettigheter, men mener det er problematisk at regjeringen i liten grad ser integrering i et større perspektiv.

– Veldig mange flyktninger og asylsøkere kan ikke arbeide i søknadsprosessen. Ved å gjøre det vanskelig for dem å komme i arbeid gjør man flyktninger til trygdemottaker i større grad enn nødvendig, mener Risnes.

Han mener flyktningene først og fremst bør gis muligheten til å arbeid fra dag én.

– Hvis de går uvirksomme i mange år, samtidig som det knipes inn på trygdeordningene blir dette fort skjevt. Da gjør man dette til en ny underklasse, med økonomisk vanskeligstilte, mener Risnes.

Tviler på arbeidsinsentiv

Hauglie peker på tre hovedformål med endringene: Øke insentivene for å arbeide, at Norge ikke skal framstå som et mer attraktivt asylland enn sine naboland, og at trygdeordningene skal framstå mer rettferdige og bærekraftige.

Fafo-forsker Anne Britt Djuve vil si de scorer best på det å få ordningene til å fremstå mer rettferdige.

– Jeg er mer i tvil om i hvilken grad de økte arbeidsinsentivene faktisk vil føre til økt sysselsetting. Hovedgrepene regjeringene vil gjøre her knytter seg til alderspensjon og uføretrygd. Utsiktene til framtidig pensjon virker ikke nødvendigvis som noe veldig sterkt arbeidsinsentiv. Se for eksempel på yrkestilpasningene til norske kvinner. Mange jobber gjerne deltid selv om det går ut over pensjonen, sier Djuve som har forsket på innvandring, integrering og sosial ulikhet.

– Økonomiske insentiver virker uansett kun på dem som er i stand til å få en jobb. En betydelig gruppe flyktninger får ikke jobb selv om de prøver, legger hun til.

Endringen må suppleres med gode kvalifiseringstiltak for flyktningene som ikke klarer å skaffe seg jobb etter de to årene introduksjonsprogrammet varer, mener Fafo-forskeren.

– For mange av dem som har lite eller ingen utdanning fra før er to år for lite til å bli kvalifisert for arbeidslivet, og det kan også være for lite til å være kvalifisert for Nav. Kurstilbudet til Nav er ikke dimensjonert eller tilrettelagt for deltakere som mangler grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning, sier Djuve, som også ser mener endringene har uklare økonomiske konsekvenser.

– Reduksjonen i overføringer vil også kunne få den konsekvens at det blir økt fattigdom i noen grupper, sier hun.

– Frykter økte forskjeller

SV er bekymret for at disse forslagene vil hemme, ikke fremme integrering.

– Vi vil se nøye på disse forslagene som nå er lagt fram, men frykter flere av dem først og fremst vil bidra til økte forskjeller og dårligere integrering: De som er ressurssterke og går rett ut i arbeid vil klare seg godt, mens mennesker med traumer, behov for medisinsk hjelp eller eldre vil bli stående med lua i handa og ende på sosialhjelp, sier SV-leder Audun Lysbakken.

Venstre: Dette kan vi diskutere

Venstre er villig til å diskutere regjeringens forslag.

– Dette kan vi absolutt diskutere, sier Sveinung Rotevatn (V).

– Vi må snu alle steiner for å sørge for at flyktninger kommer i jobb. Da må vi også se på trygdeordningene. Når det er sagt så dominerer også innvandrere fattigdomsstatistikken. Så vi må vite hva vi gjør og unngå å skape fattigdomsfeller.

– Vi vet at kontantstøtten har en negativ effekt på kvinners sysselsetting, Med den kunnskapen kunne regjeringen godt fjernet kontantstøtten. Det er positivt at de strammer noe inn, men da må det kombineres med å bygge flere barnehageplasser. Supplerende stønad i stedet for å gi rett til uføretrygd vet vi ikke så mye om hvordan virker. De må vi se nøyere på.